Mandag 29.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Historiske borekjerner fra Svalbard er spredt ut over mange land. For forskere og geologer har de stor verdi, og gjennom et nytt pilotprosjekt skal de spores opp og samles inn.


2Store Norskes kjernelager i Endalen kan bli tatt i bruk for å bevare Svalbards verdifulle borekjerner og annet geologisk materiale

Svalbard har en utrolig spennende geologisk historie som vitner om klimatiske endringer gjennom tiden. En vanlig måte å studere den geologiske historien på er gjennom blotninger, bergarter eksponert i dagen.

Blotningene er grunnlag for mange studier og vitenskapelige publikasjoner om fortidens klima. Et viktig eksempel er Festningen, et godt studert og vernet område med spesielle geologiske prosesser og fenomener.

De fleste blotninger er vanskelige og dyre å komme til, dessuten er feltsesongen på Svalbard kort. Blotninger forandres også på grunn av erosjon: ved Festningen havnet for eksempel store steinplater med dinosaurspor i havet, og ble dermed ødelagt for alltid.

Verdifulle for forskerne

Et alternativ til strabasiøse feltturer er å bruke materiale fra borehull. Borekjerner er svært godt egnet til å forske på klimaendringene i geologisk fortid. Kjernene er tilgjengelig hele året uansett vær, de er uforvitret og representerer dessuten hele lagrekken i fjellet, det vil si hele klimahistorien uten pause.

Kjerner fra Svalbard ble blant annet brukt til å forstå masseutryddelsen i perm-triastiden, globale klimatiske endringer i jura-krittiden, og den brå, globale oppvarmingen i overgangen mellom paleocen og eocen.

Borekjerner brukes også til forskning på blant annet geotermisk energi eller lokal gassproduksjon ved Longyearbyen.

Dessverre fins det mange eksempler på at kjerner har gått tapt – som oftest under opprydning. De ansvarlige kjenner ikke til verdien av kjernematerialer og fysiske prøver.

Borekjerner som dekket referanseseksjonen for nesten alle formasjoner ved Ny Ålesund ble trolig kastet i forbindelse med en opprydning i Kings Bay. De første petroleumsboringer i Norge ble boret på Kvadehuken ved Ny Ålesund på begynnelsen av 1960-tallet.

Vi vet at kjerner ble tatt hele veien, men hvor er de? Under feltarbeid i Hornsund (se bildet under), Pyramiden, Barentsburg og Colesbukta er det funnet borekjerner eller rester av borekjerner, men ingen vet nøyaktig hvem som har boret disse og når.

Bilde2Borestrenger på Treskelen i Hornsund, nesten på toppen av perm-triasgrensen. Hvem har boret her, når, og finnes det kjerner?

Vil samle kunnskapen

I et forsøk på å finne det som finnes av geologisk materiale på Svalbard startet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) et pilotprosjekt i 2018: Svalbard Rock Vault (SRV).

SRV sikter også på å bevare og ombygge SNSKs kjernelager i Longyearbyen slik at eksisterende materiale gjøres lett tilgjengelig for forskning og moderne analysemetoder.

Fant kjerner i Lund, Berlin og Cambridge

Så langt har prosjektet vært en suksess. Borekjerner fra oljebrønnen Tromsøbreen II er funnet i Lund. Kjerner fra kull- og uranboringer i Gipsdalen er funnet i Oslo og Berlin, og Hopen- og Edgeøya befinner seg i Cambridge.

Senest forrige uke fikk vi beskjed om at kjerner boret i 1925 på Bjørnøya var blitt tatt vare på, Bjørnøya er fredet og vanskelig tilgjengelig, og disse prøvene er dermed gull verdt for forskningen. Dette gir håp for videre arbeid, som forhåpentligvis vil avdekke flere funn.

I tillegg til fysisk materiale har vi katalogisert og digitalisert hundrevis av rapporter fra arkiver, som har vært utilgjengelige frem til nå.

Til sammen utgjør dette svært verdifullt materiale som studenter og forskere jobber med til daglig. Det er stor sannsynlighet for at det finner flere rapporter og data om boringer, og vi setter pris på alle tips.

Bilde1Bilde av kjerner fra Kvadehuken borehull, fra Norsk Polar Navigasjon sitt arkiv. Men hvor er disse kjernene?

Vil du vite mer?

Rock Vault Paleoclimate Days workshop arrangeres fra 24. til 26. november 2021 på UNIS. Her vil norske og internasjonale forskere fortelle hva de har funnet ut om fortidens klima, basert på Svalbard borekjerner og steinprøver. Det er mulig å delta både digitalt og fysisk, og agendaen finnes her.

Registrering (også for digital deltagelse) skjer via påmeldingsskjemaet her.

KIM SENGER, førsteamanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard

MALTE JOCHMANN, seniorgeolog ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: