Torsdag 29.7.2021 - Uke 30

Samarbeidspartnere

Ledere og forskere ved flere geologiske undersøkelser, inkludert NGU, skriver om hvordan fremtiden ser ut for institusjonene.


530x312 ForsideFoldet marmor fra Narvik preger forsiden av publikasjonen. Ofotfjorden og Gratangen-fjellene i bakgrunnen. Foto: Morten Smelror

Hvordan vil teknologiske fremskritt, klima- og energiutfordringer og en voksende befolkning påvirke oppgavene og hverdagen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og de internasjonale søsterorganisasjonene i fremtiden? Hvordan jobber en geolog i 2058? Og hvilke materialer og hvilke tjenester vil samfunnet kreve av ressursgeologene og kartleggerne da?

I en nylig utgitt publikasjon utgitt av The Geological Society of London har ledere og direktører av en rekke geologiske undersøkelser gått sammen for å forsøke å svare på dette og dermed også bidra til at vi kommer et skritt nærmere å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer med fokus på FNs bærekraftsmål.

Én av bidragsyterne er NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror.

I introduksjonsartikkelen har Smelror sammen med noen av sine kanadiske, irske og amerikanske kolleger forsøkt å plassere de geologiske undersøkelsene i kontekst av globale trender som på ulike måter forandrer verden, og vurdert hvorvidt institusjonene klarer å holde seg relevante i en verden i endring.

530x372 smelror ute1NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror har bidratt til publikasjonen om fremtiden til de geologiske undersøkelsene. Foto: Ronny Setså

Mandater i endring

Mange av de geologiske undersøkelsene i verden har eksistert i godt og vel 100 år. Mandatene handler i stor grad om å kartlegge sine respektive land og gjøre undersøkelser av ressurspotensial, forstå og forebygge geofarer, miljø og klimaendringer, og å kunne tilgjengeliggjøre informasjon om vann, jord og berggrunn til planlegging av arealbruk.

Hvilke oppgaver som prioriteres, varierer noe fra land til land, men de fleste institusjonene har til enhver tid en blanding av aktiviteter for å svare på mandatene sine.

Artikkelforfatterne poengterer at målene til de geologiske undersøkelsene til en viss grad har begynt å konvergere ettersom stadig flere land legger stadig mer vekt på å nå FNs bærekraftsmål.

Utfordringen til lederne av de geologiske undersøkelsene er først og fremst å styre retningen institusjonene beveger seg i og påvirke fremtiden til samfunnene, men også å transformere selve organisasjonene, som i mange tilfeller kan være «tunge byråkratier».

Flere av artiklene i publikasjonen presenterer hvordan mandatene til de geologiske undersøkelsene har utviklet seg over de siste årene. I mange tilfeller er det regjeringer som har både fastsatt og endret institusjonenes mandater.

I land som er rike på mineralressurser, har et fokus på ressurskartlegging og mineralaktiviteter holdt et høyt og jevnt nivå, for eksempel er dette tilfellet for Finlands geologiske undersøkelse (GTK).

Nær halvering i antall ansatte

Artikkelen gir videre et innblikk i budsjettene til de geologiske undersøkelsene, informasjon som ifølge forfatterne ikke er lett tilgjengelig.

For eksempel lærer vi at Kina og USA har betydelig større budsjetter for sine geologiske undersøkelser sammenliknet med andre land. Dette kan sees i sammenheng med at disse to landene er økonomiske stormakter.

På den annen side har Russland og Malaysia mange flere ansatte i sine institusjoner per budsjettkrone enn de øvrige landene.

Når det gjelder de europeiske geologiske undersøkelsene (EuroGeoSurveys, EGS), kan vi se en uheldig trend der antallet ansatte har sunket fra drøyt 20 000 i 2006 til 11 000 i 2018.

En betydelig del av nedgangen skyldes massive nedbemanninger i Ukrania (fra 9 600 til 3 000). Men mange av landene har sett en nedgang i antallet ansatte, inkludert NGU.

530x315 EGS staffGrafen viser en nedgang i antall ansatte blant de europeiske geologiske undersøkelsene i perioden 2006 - 2016. Illustrasjon: Hill med flere, 2020

Teknologiutvikling

Én av institusjonenes største utfordringer er de raske teknologiske fremskrittene og hvordan de må tilpasse seg å kunne behandle store mengder data og levere informasjon til samfunnet i nye formater.

Konkret har dette blant annet ført til at de geologiske undersøkelsene i større grad har utført 3D og 4D geologiske kartlegginger og modelleringer. Dette gir informasjon av høyere kvalitet til samfunnet og brukerne og regnes som kostnadseffektive verktøy i mange sammenhenger.

Verktøy for kunstig intelligens innen leting og behandling av store mengder data gir ifølge artikkelforfatterne nye muligheter for de geologiske undersøkelsene, noe som også presenteres i nærmere detalj i én av artiklene i publikasjonen.

Globale utfordringer krever globalt samarbeid. Dette gjelder både innenfor miljø og klima, men også innenfor nye områder som utvinning av dyphavsmineraler og leteaktiviteter på månen og andre planeter.

Dette vil kreve betydelig internasjonalt samarbeid i fremtiden, og artikkelforfatterne påpeker ganske riktig at geologien ikke respekterer landegrenser. De geologiske undersøkelsene samarbeider i stor grad over en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter.

Les hele introduksjonsartikkelen her

Publikasjonen ble utgitt som en oppfølging av konferansen Resources for Future Generation som ble arrangert i Vancouver sommeren 2018.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Om 20 år


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: