NGU har utviklet et nytt kart som bruker kunstig intelligens for å identifisere lineamenter – lange, rette trekk i landskapet. Kartet kan gi verdifull informasjon til blant annet infrastrukturplanlegging, arealforvaltning og mineralleting.
I over ti år har NORSAR lyttet til jordskjelv, isskjelv og andre seismiske signaler i Antarktis. Nå gir en nylig oppgradering av infrastrukturen forskere bedre muligheter til å forstå hendelsene som skaper rystelser i og rundt verdens sørligste kontinent.
En prisvinnende studie fra Norges Geotekniske Institutt har analysert tidligere dambrudd for å undersøke hvilke faktorer som best forklarer hvor store utslippene blir ved en kollaps. Forskerne fant at damhøyde er en viktigere faktor enn tidligere antatt.
NVE skal bore 150 meter ned i det ustabile fjellpartiet Indre Nordnes i Troms. Målet er å få ny kunnskap om forholdene inne i fjellet og gi mer presise vurderinger av skredfaren.
Visste du at fjellsider kan krype centimeter i året på sandaktige, usynlige glidesoner inne i berget? Disse følger ofte gamle svakhetssoner, dannet for millioner av år siden.
GeoPublishing
Ukens stripe
«Piled Higher and Deeper» by Jorge Cham www.phdcomics.com
Professor emeritus Morten Hald forteller historien om hvordan geologimiljøet ved UiT vokste fra noen få ansatte og studenter til et internasjonalt forskningsmiljø. Oljevirksomheten i nord ble en viktig drivkraft i utviklingen.
Valuable well information is sometimes trapped in daily reports written as free-text remarks under time pressure. At Dig X Subsurface 2026, Equinor and SLB will show how AI can transform unstructured well reports into standardized and searchable OSDU records.
En studie viser at Jordas naturlige «termostat» – karbonkretsløpet – ikke alltid stabiliserer klimaet. Systemet kan overreagere, og i ekstreme tilfeller utløse en global istid.
En ny studie viser at den nordøstlige delen av Grønlandsisen nådde kontinentalsokkelen allerede for over seks millioner år siden. Funnene gir ny innsikt i hvordan isen reagerer på klimaendringer.
Behovet for kritiske råmaterialer har gitt mineralnæringen økt strategisk betydning. Under et nettverksmøte i regi av Forskningsrådet var deltakerne enige om at norske mineralprosjekter må realiseres raskere. Hvordan det skal skje, var det større uenighet om.
Tre NTNU-ledede forskningsprosjekter innen kritiske råmaterialer er blant mottakerne når Stiftelsen Det Norske Veritas deler ut 96 millioner kroner til ny nordisk forskning.
Norge har viktige mineralforekomster i bakken, og flere uttak av kritiske råmaterialer. Men det er først og fremst i foredlingen verdiene skapes, viser ny rapport.
Oljeinneslutninger kan dokumentere tidlig oljeutdrivning fra kildebergarter, men sier lite om hvorvidt det er dannet og migrert tilstrekkelige mengder petroleum til å fylle migrasjonsveier og reservoarer, påpeker Johan Michelsen.
Analyse av oljeinneslutninger fra flere tusen sandsteinsprøver viser at oljeutdrivning fra kildebergarter i Nordsjøen skjedde ved lavere temperaturer og tidligere enn ofte antatt. Dette åpner for større kildeområder og reduserer behovet for langdistansemigrasjon.
Kjernekraft vinner terreng i Norge, men det er usikkert om et eventuelt fremtidig kraftverk kan produsere kraft basert på norsk uran. Norge har imidlertid hatt en urangruve i drift i årene 1948 – 1951.
Jordas klima påvirkes av hvordan jorda beveger seg rundt sola og hvordan jordaksen heller. I Oslofeltet finnes det spor etter sykliske klimavariasjoner i 450 millioner år gamle bergarter.
For 546 millioner år siden slo meteoritten med en diameter på 250-300 meter ned i det grunne havet ved Garnås mellom Nesbyen og Gol i Hallingdalen. Kollisjonen hadde en kraft tilsvarende tusener av atombomber som knuste og smeltet berggrunnen.
Hver dag treffer utenomjordisk materiale jordens atmosfære. De største fragmentene blir spektakulære ildkuler, som Norsk meteornettverk overvåker for å finne meteoritter.
Gjennom praksis hos Nussir har to geologistudenter fra UiT fått arbeidserfaring ved gruveprosjektet i Finnmark. Resultatet er ny motivasjon, et større nettverk og en klarere forståelse av koblingen mellom teori og arbeidsliv.
To geologistudenter fra UiT fikk denne våren prøve seg som fagfolk i Troms fylkeskommune. Gjennom tre uker med geopraksis fikk de oppleve hvordan geologisk kunnskap brukes i alt fra skredvurderinger til tunnelarbeid.