Fra den minste riflen til kontinentmarginens lange vei ned i havet, hva kontrollerer hvor bratte og buede disse skråningene blir? Hvis vi kan forutsi prosesser og sammensetning, kan de hjelpe oss å forstå alt fra undersjøiske ras til hvor vi best kan lagre CO2.
For omtrent ti år siden begynte enorme kratre å dukke opp på Jamalhalvøya i Sibir, og det har utløst en rekke teorier om årsakene bak disse mystiske formasjonene. Forskere ved UiO hevder at varm gass kan tine permafrosten nedenfra, og dette kan føre til kollaps og eksplosive gassutbrudd.
Driving av tunneler og bergskjæringer langs nye E16 over Sollihøgda har bydd på utfordringer, men samtidig gitt ny kunnskap om de rundt 295 millioner år gamle lavastrømmene.
Innlegget til Arne Raaen gir meg en anledning til å oppsummere min kritikk av FNs klimapanels mangelfulle behandling av vanndamp, skriver Per Arne Bjørkum.
Basert på et omfattende datasett av sulfidforekomster på land, har Norges geologiske undersøkelse publisert en rapport som estimerer ressurspotensialet i sulfider på norsk sokkel.
Under et tokt i Norskehavet i mai i fjor, oppdaget forskerne uforventet en ny mineralforekomst. Den kan være den største som så langt er påvist ved Mohnsryggen.
18. januar lanserer Vitensenter Nordland en ny geologisk utstilling. Ett av trekkplastrene er attraksjonen der du kan utvinne og prosessere jernmalm slik de gjør ved Rana Gruber.
Matt Hall was presented the Digital Trailblazer 2024 award for his years-long dedication to enabling collaboration and open-source code development within the subsurface.
CO2 som injiseres i et lager i undergrunnen vil ikke oppføre seg som en gass. CCS-industrien i Norge kan dra mye nytte av at vi har hatt mer enn 50 år med olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, men det er altså en rekke forskjeller mellom lagring og utvinning.
Skredkallen er en fantastisk skredlokalitet som har alt! Det er både en fjellskredavsetning, en ustabil fjellside og en fantastisk tur som ligger på østsiden av Vannøya noen timer nordvest for Tromsø. Skredkallen kan fortelle en lang historie og gi oss et godt innblikk i utvikling av fjellskred over tid.
Det 600 millioner år gamle Gardnoskrateret er lett tilgjengelig i Hallingdal med eget besøkssenter. Krateret har en diameter på 5 kilometer og avdekker gode blotninger av hovedbergartene Gardnosbreksje og Suevitt.
Trondheimsområdet er preget av grønnstein som har gjennomgått kaledonsk metamorfose i grønnskifer-facies. Langs veien fra byen mot Byneset, helt nede på svaberget mot kysten, ligger lyse bergarter inneklemt blant grønnstein.
Professor emeritus og Norges akademiske nestor innen petroleumsgeologi Knut Bjørlykke deler sine memoarer gjennom et langt og rikt liv som blant annet feltassistent, geologistudent, forsker og professor.