Torsdag 13.12.2018 - Uke 50
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Torgeir Røthe har rekonstruert Karlbreen på Svalbard. Endringene i breens størrelse de siste 9 000 år gir innsikt i kalde og varme perioder på Svalbard.


530x351 Felt TorgeirTorgeir Røthe er masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Her fra feltoppholdet på Svalbard i 2012. Foto: Torgeir Røthe

Torgeir Røthe, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, UiB, har tilbrakt det siste året med å analysere sedimenter fra innsjøer nedenfor Karlbreen på Svalbard. Dette har gjort han i stand til å rekonstruere hvordan breen har rykket frem og trukket seg tilbake de siste 9 000 år.

- For mellom 6 000 og 9 000 år siden var Svalbard et varmere sted enn i dag. Varmeperioden er kjent som Holocene Thermal Maximum (HTM), og i denne perioden var Karlbreen svært liten eller helt borte, forteller Røthe.

I fjor sommer hentet han sedimentkjerner fra innsjøene, gjorde geologisk kartlegging og brukte bakkepenetrerende radar.

- Radaren ble brukt for å kartlegge sedimenttykkelsen i innsjøene. Dette fortalte oss hvor vi kunne hente opp sedimentkjerner med høyest mulig tidsoppløsning, forklarer Røthe.

530x372 Karlbreen NPIKarlsbreen ligger nordvest på Spitsbergen. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt

Det har blitt gjort en rekke analyser av sedimentkjernene, blant annet for magnetisk susceptibilitet, tettheter, vanninnhold og innhold av geokjemiske «klimaindikatorer».

- Sedimentanalysene har sammen med flyfoto, regional geologisk kartlegging og studier av andre isbreer resultert i en likevektslinje for Karlbreen tilbake i tid, sier Røthe.

En høy likevektslinje indikerer et mildt klima, og en lav likevektslinje et kjøligere klima. Figuren under viser likevektslinjen for Karlsbreen de siste 9 – 10 000 år.

530x289 Si ELA KarlbreenFiguren viser likevektslinjen for Karlsbreen de siste 9 – 10 000 år. En høy linje indikerer et mildt klima, og en lav linje indikerer et kjøligere klima. For mellom 6 000 og 9 000 år siden var klimaet varmt, og breen var trolig svært liten eller helt borte. Illustrasjon: Torgeir Røthe

- Etter Holocene Thermal Maximum ble klimaet igjen kjøligere, og breen vokste frem til sin maksimale utbredelse for rundt 4 000 år siden. Denne perioden er kjent som den neoglasiale perioden, forteller Røthe.

I følge Røthe stemmer hans tolkning av klimaet på Svalbard i holosen godt overens med lignende brestudier i regionen.

- Men det har vært en utfordring å sammenlikne data. Alders-dyp kronologien i oppgaven min er dårlig grunnet lite dateringsmateriale og planen videre vil være å forbedre kronologien, påpeker Røthe.

Røthes masteroppgave er en del av forskningsprosjektet SHIFTS som arbeider med proglasiale innsjøsedimenter fra Norge og Svalbard i Nord-Atlanteren, samt Syd-Georgia og Kerguelen i Sørishavet. Det overordnede formålet til SHIFTS er å sammenlikne de polare regionene for å se på likheter og ulikheter i breaktivitet i fortiden mellom disse områdene.

LES OGSÅ: En klimatisk dumphuske mellom polene?

LES OGSÅ: Klimaforskning i Sørishavet

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120310s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: