Søndag 20.5.2018 - Uke 20

logo

Samarbeidspartnere

Ved Universitetet i Tromsø undersøker forskere om CO2 som injiseres ved Snøhvit-feltet vil bli holdt fanget av takbergarten. Forskningen gir trygghet om lagringsforholdene og verdifull erfaring til fremtidige lagringsprosjekter.


530x354 AlexandrosAlexandros Tasianas er PhD-student ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø. Hans forskningen er en del av EU-prosjektet ECO2, som undersøker risiko knyttet til lagring av CO2 under havbunnen. Foto: Privat

- Statoil injiserer ca. 700 000 tonn CO2 per år ned i Stø- og Tubåenformasjonene ved Snøhvitfeltet i Barentshavet. Vi undersøker hvordan gassen vil bevege seg i reservoaret, og hvorvidt den vil kunne lekke gjennom takbergarten – Hekkingenformasjonen- og opp til havbunnen, forteller Alexandros Tasianas, PhD-stipendiat ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø (UiT).

225x195 snohvit nForskningen ved UiT er en del av det europeiske forskningskonsortiet ECO2. Prosjektet har som mål å undersøke risiko tilknyttet lagring av CO2 under havbunnen. 27 deltakere fra 9 land er med i samarbeidet, som varer fra 2011 til 2015. ECO2 koordineres av professor Klaus Wallmann ved tyske GEOMAR.

Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet utenfor kysten av Hammerfest. Statoil har siden 2008 skilt ut CO2 fra naturgassen som utvinnes, og reinjisert gassen i formasjoner som ligger dypere enn de gassførende formasjonene. Illustrasjon: Statoil

ECO2 er delt inn i en rekke arbeidspakker. Ved UiT vurderer forskerne risikoen for lekkasje gjennom takbergarter med fokus på Snøhvitfeltet.

- CO2 er relativt mobilt og vil kunne bevege seg langs og oppover gjennom ulike permeable kanaler. Slike kanaler kan være sedimentære lag, forkastninger, gasspiper og forlatte brønner. Dermed er det viktig å vite om takbergarten, den siste skansen, vil kunne holde gassen fanget, opplyser Tasianas.

Basert på nylig innsamlede seismiske data, forsøker Tasianas å lage en mest mulig realistisk geologisk modell av Snøhvitfeltet. Modellen danner grunnlaget for simuleringer av hvordan klimagassen vil bevege seg i reservoaret.

Ingen lekkasje

I følge Tasianas vil injisert CO2 kunne være i stand til å bevege seg oppover fra injeksjonsbrønnen og trolig nå «taket». De foreløpige simuleringene som er gjort viser samtidig at takbergarten under havbunnen er tett.

- Våre simuleringer er i tråd med det Statoil har kommet frem til, nemlig at takbergarten vil kunne holde injisert CO2 fanget.

Tasianas påpeker at forskningen har en nytteverdi utover å vurdere sikkerheten rundt CO2-injisering og – lagring ved Snøhvit-feltet.

- Vi bygger opp kompetanse og erfaring rundt lekkasjevurdering som er verdifulle i fremtidige CO2-prosjekter, avslutter Alexandros Tasianas.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20phd072508s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: