Torsdag 21.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Knut Bjørlykke mener det er problematisk at forskere ikke er villige til å stå frem med fagkunnskap når samfunnet krever det. Men som professor emeritus har han full anledning til å være frittalende.


530x353 bjørlykke2Knut Bjørlykke er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og en engasjert samfunnsdebattant. Foto: Ronny Setså

Knut Bjørlykkes navn er stadig å se på debattsidene til norske aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og en rekke bransje- og lokalmedier, deriblant Teknisk Ukeblad, Stavanger Aftenblad og Forskerforum.

Den pensjonerte professoren innen petroleumsgeologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i samfunnsdebatten helt siden han var student på 1960-tallet.

Bjørlykke har vært en viktig stemme i debatten rundt lagring av gruveavfall i norske fjorder, og går heller ikke av veien for å uttale seg når det kommer til temaer som ytringsfrihet innen akademia og forskning som ikke fungerer.

Professoren er et godt eksempel på at pensjonerte forskere fortsatt kan være svært aktive. Selv har han publisert mer enn 30 vitenskapelige artikler siden han gikk av med pensjon i 2008. Siden 2012 har han blitt sitert i vitenskapelige publikasjoner godt og vel 2 000 ganger.


I del 1 av dette intervjuet kan du lese om en miljødebatt uten faglige argumentasjoner, og Bjørlykke hevdet at forskere som jobber ved forskningsinstitutter eller i industrien ikke alltid kan si hva de vil.


Hvorfor står de ikke fritt til å uttale seg?

Flere relevante institutter, for eksempel Miljødirektoratet og CICERO, og i næringslivet, ledes av personer som ikke har faglig kompetanse, men bakgrunn fra blant annet jus og ledelse.

Likevel er det de som uttaler seg som representanter for instituttene sine i faglige spørsmål, med tilsynelatende faglig tyngde.

Er det problematisk?

Ja, det mener jeg. Som ledere står de fritt til å velge ut hvem du vil høre på blant dine medarbeidere om det er ulike oppfatninger rundt en problemstilling. At instituttlederne uten fagkunnskap har slik makt til å velge, og å styre forskningen, er et problem.

Det har vært en sterk tradisjon blant fagfolk om objektivitet, å ta forbehold, og å uttale seg så nøyaktig som mulig om det en har funnet ut. God etikk har bestått i å tvile på alt.

Men når forskningen filtreres oppover i ledelsesstrukturen i en forskningsorganisasjon, er det vanskelig å få med nyansene og forbeholdene i konklusjonen. Det er ikke mulig for lederne å formulere dette på en faglig og nyansert måte.

Hvilke konsekvenser kan det gi?

Det gjør rett og slett argumentasjonen for unyansert. Det forsterker og forenkler forskningsresultatene. Og utad signaliseres det at ledelsesfunksjonen er det viktige, og at forskerne skal løse sine oppgaver slik de blir bedt om.

De som er opptatt av miljøvern studerer heller samfunnsfag enn naturfag!

Du har også uttalt at mer konkurranse i forskningen kan virke negativt på sikt. Forklar.

Det blir stadig mer konkurranse om midler til fremragende forskning, og en slik rangering av forskere har flere negative effekter.

For det første vil kommunikasjonen mellom forskningsgrupper, også innad i et institutt, kunne bli begrenset om de skal konkurrere om de samme midlene. Det kan også bli også begrenset ytringsfrihet for den enkelte forsker i en slik forskningsgruppe i forhold til lederen.

Og hva med de universitetslærerne som ikke er «eksellente nok» til å få forskningsmidler? De har faste stillinger og fortsetter å forelese. Men det er dyrt for universitetene å ha fast ansatte som ikke får forskningsmidler.

For det andre faller den anvendte forskningen lettere ut i konkurransen om midler til fremragende forskning.

Årsaken er at den generelt siteres mindre enn grunnleggende forskning, men det betyr ikke at anvendt forskning er mindre nyttig. Vi trenger den i undervisningen for at studentene skal kunne få jobber.

Dessuten vil slik forskning kunne tas i bruk umiddelbart og være samfunnsnyttig, men det registreres ikke i for eksempel antall siteringer. Om fokuset på «excellence» blir for stort, vil det virke destruktivt.

Har forskningsprogrammer som Senter for fremragende forskning likevel noe for seg?

Ja, når det gjelder å oppnå forskningsresultater så har de nok det. Men oftest kun innenfor et svært begrenset fagfelt.

Det meste av det studentene skal lære er ikke basert på norsk forskning, men det er viktig at forelesere forsker selv og følger med på forskningsfronten slik at de kan formidle dette til studentene, selv om de ikke er helt fremragende.

Et snevert faglig fokus fører til at man kan få stor kompetanse innen et område der behovet for fagfolk ikke er spesielt stort – særlig i et land som Norge.

Dermed kan vi få et overskudd av master- og doktorgrader innen små fagfelt, og det kan være vanskelig for dem å kunne jobbe videre innen de feltene.

Dette er et større problem for Norge enn for store land som USA som har betydelig større akademiske miljøer med flere muligheter for spesialisering.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

37


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: