Torsdag 27.7.2017 - Uke 30

logo

Samarbeidspartnere

Norge ligger etter skjemaet når det gjelder utvikling av bærekraftige energikilder og forebygging av klimaendringene. En av årsakene er misoppfatning rundt klimaproblematikken, skapt av useriøse utspill, skriver Rasmus Benestad.


530x530 fig1Global middeltemperatur fra to ulike kilder (britiske HadCRUT4 og amerikanske NCEP/NCAR reanalyse-1, hvor sistnevnte er oppdatert for 2015) er plottet over et bilde av jorden (fra NASA). Det er lagt til tilsvarende kurver som beskriver utviklingen i den globale middeltemperaturen fra 108 kjøringer med ulike klimamodeller (CMIP5, RCP4.5).

Det er uheldig med manglende fellesforståelse av faktagrunnlaget rundt klimaendringene, spesielt når den er skapt av kunnskapsløshet og forvirring. Mediene har en del av skylden når de hopper over kildekritikken og fremmet usanne påstander fra uerfarne folk, som de i tillegg presenterer som fageksperter.  

Halfdan Carstens serverer et “prakteksempel” på dette med oppslaget ‘Fortsatt skeptisk til klimateorien’. Oppslaget presenterer ukritiskt påstander fra professor Ole Humlum, til tross for at han hører til et lite mindretall. Det som derimot er interessant, er å spørre hvorfor Humlum har sin spesielle oppfatning, og hvorfor han ikke får gehør for sine argumenter.      

Vi kan nemlig finne klimasvaret ved å gå påstandene i sømmene. Carstens kunne ha googlet seg frem til mer informasjon. Eller hvis han fulgte litt med på forskningen, hadde han kanskje lest kommentaren Why Climate Skeptics are Wrong i Scientific American.

Istedenfor forsøker Carstens å stemple meg som demagog og får bekreftelse fra Humlum. Hvis han hadde fulgt vær-varsom-plakaten, hadde han latt meg få svart på tiltale. Og han kunne ha spurt meg hvorfor jeg anser Humlums spekulasjoner for å være så naive og overfladiske.
 
Jeg bør kunne uttale meg om disse tingene, fordi jeg gått gjennom hans argumenter, og etterprøvet arbeidet som både han og andre av hans meningsfeller har gjort. Jeg har avdekket både grove regnefeil og kunnskapsløshet. Min analyse er nå publisert:

Benestad RE, D. Nuccitelli, S. Lewandowsky, K. Hayhoe, HO Hygen, R van Dorland, J Cook (2015)  ‘Learning from mistakes in climate research’, Theoretical and Applied Climatology, DOI: 10.1007/s00704-015-1597-5

I oppslaget påstår Humlum feilaktig at klimamodellene ikke tar med velkjente, naturlige periodiske svingninger, annet enn gjennom døgnet og året. For å illustrere det henvises det til 18,6-års variasjoner forbundet med månens tyngdefelt.

Påstanden om månens betydning er spekulativ, for å si det mildt. I hans publikasjon, hvor han hevder månens betydning, har han fjernet over halvparten av dataene som ikke passet konklusjonene. Resten ble brukt i en fancy kurvetilpasning (se RealClimate). Jeg har lurt på hva han tenkte da han gjorde det. Det er i alle fall ikke overbevisende.

Dessuten fanger klimamodellene opp naturlige klimavariasjoner på en god måte. En av dem som brukes i operasjonell sesongvarsling, klarte å varsle El Niño allerede i april.

Humlum møter seg i døra når han sier at han tviler på forsterkende tilbakekoblingsmekanismer. Hvordan skulle månen da hypotetisk sett kunne ha hatt noen betydning for klimaet, hvis ikke den svake effekten fra variasjonene i månens bane rundt jorda ble forsterket?

Det vitner også om manglende fysisk forståelse når han hevder at forsterkende tilbakekoblingsmekanismer betyr at enhver klimaendring medfører en ustoppelig endring. Disse mekanismene skaper også svingninger, og man kan ikke forklare de naturlige klimavariasjoner uten dem.

I komplekse systemer fører slike mekanismer til at det oppstår svingninger, slik som El Niño-fenomenet.

Humlum blander også sammen drivhuseffekten og vannets kretsløp i argumentet om oppvarmingen i høyden. Vi vet dessuten at det ikke er en så stor uoverensstemmelse mellom modell og virkelighet som han vil ha det til. Humlum og hans likesinnede støtter seg til et arbeid som svikter på grunn av regnefeil.

Carstens henviser til Humlums artikkel “The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature”, som bygger på et særdeles dårlig arbeid hvor resultatene var forhåndsdømt til å bli som de ble. Jeg har også etterprøvd disse resultatene.

I det arbeidet hadde Humlum brukt en metode som ekskluderte den menneskeskapte trenden i datagrunnlaget. Da er det ikke rart at han ikke ser noe menneskelig fingeravtrykk i den resterende informasjonen. Men det er pussig at Humlum ikke selv så denne elementære feilen.

Det han gjorde var å “gjenoppdage” El Niño, og dette omtalt på RealClimate.org. Det er også blitt publisert en mer ‘offisiell’ vitenskapelig kritikk:

Masters, T. and Benestad, RE ‘Comment on “The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature”, Glob. Planet. Change, 10.1016/j.gloplacha.2013.03.010

En annen misoppfattelse som Humlum sprer, er at den globale temperaturen angivelig ikke har økt de siste 15-20 årene, og det til tross for at utslippene av CO2 har økt raskere enn noen gang (se grafikken øverst).

Hadde Humlum fulgt med i timen, ville han visst at vitenskapelige forskningsresultater viser at oppvarmingen ikke har stoppet, og at et helhetlig bilde viser økning i havnivå, avsmelting av is, endrede nedbørsmønstre, og at økosystemet er i endring. Disse viser at temperaturen fortsetter å øke, og dette kunne både han og Carstens ha sjekket i FNs klimapanels rapporter.

Grafikken over viser observasjoner som punktverdier og modellresultater i rosa linjekurver i bakgrunnen. Klimamodellene gir en noenlunde god gjengivelse av observert oppvarming. Disse modellene er de beste verktøyene vi har når det gjelder å si noe om klimautviklingen.

Humlum mener at den aller største feilen ved dagens klimaforskning er at mange forskere “mangler en grunnleggende ydmykhet for den uhyre komplekse problemstillingen vi her står overfor”. Utsagnet vitner om hans oppfatning av klimaforskere. Tror han virkelig at vi er like overfladiske som ham selv? Utsagnet er litt som å se seg selv i speilet; For bør ikke en som knapt har publisert vitenskapelig om klimaforskning være litt mer ydmyk?

Jeg går i dybden ved å sjekke metodene og beregningene grundig. Jeg tester med prøvedata for å se om de gir de svarene vi forventer, og at metoden virker som den skal. Det er min jobb å gå alternative forklaringer i sømmene, noe som jeg også har gjort.

Derfor vil jeg påstå at jeg ikke er noen demagog, for det er min jobb å informere samfunnet om klima. Jeg synes det er svært billig retorikk som Carstens og Humlum kommer med, når de forsøker å sette den merkelappen på meg.

Det er også pussig at Carstens bemerker at mange av klimaforskerne lever høyt på offentlige midler. Men professor Humlum lever minst like høyt på offentlige midler som klimaforskerne. Og får ikke Geoforskning.no offentlige midler via sine støttespillere som Universitetet i Oslo, NTNU, og Uni Res? Eller er det bedre å motta støtte fra oljeselskaper?

Ved å fremme en så ensidig og åpenbar feilaktig vinkling fra Humlums ståsted, viser Carstens en manglende respekt overfor leserne og bidrar til å føre dem bak lyset. Han kunne istedenfor ha spurt hvorfor Humlum har et slikt behov for å så tvil om eksperter i et fagfelt han selv kjenner dårlig. Geoforsknings målgruppe har også krav på pålitelig informasjon.

Oppslaget bør sette Universitetet i Oslo, NTNU, og Uni Res, i forlegenhet, for slike useriøse utspill stjeler tid og krefter fra viktigere ting. Som å kartlegge risiko forbundet med vær og klima, samt tilrettelegge for klimatilpasning. Det dreier seg om å verne liv og verdier. Vi er ikke lenger rustet for det været vi har fått når naturskadene stadig øker.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

29


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: