Tirsdag 18.6.2019 - Uke 25
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Tectonor isdekke 20kySlik kan vår del av verden ha sett ut for 20 000 år siden. Illustrasjon: Tectonor AS

Om Tectonor AS
Tectonor AS er et konsulentselskap som gjør tektonisk modellering for petroleumsindustrien. Selskapet har fire ansatte, samt en rekke samarbeidspartnere. Tectonor ble utskilt fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) i 2009.

Selskapet har spisskompetanse på tektonisk modellering, med fokus på spennings- og bassengmodellering. Sentralt i selskapet står Neogen-prosjektet, men Tectonor jobber også med havnivåendringer, magmatisme og væskestrøm i sprekker og forkastninger.

- Prosjektet vårt har vakt stor interesse blant oljeselskapene, forteller Willy Fjeldskaar, seniorforsker ved Tectonor AS og professor II ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Neogen-prosjektet er et samarbeid mellom Tectonor, IRIS, Royal Holloway University of London, Cornell University i USA og det russiske geologiske forskningsinstituttet VSEGEI i St. Petersburg.  Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og flere oljeselskaper.

Prosjektet har som mål å øke kunnskapen rundt isens utbredelse og effekt på Barentshavet og Norskehavet de siste 3,5 millioner år.

- Barentshavet har blitt veldig «hot» de seneste årene. Vi vil forsøke å forstå hvordan isen har påvirket sedimentasjon, erosjon, temperatur og heving. Dette har en formidabel effekt på petroleumssystemene som finnes der, forklarer Fjeldskaar.

Prosjektets mål

«The goal of the study is to improve our understanding of the timing, geometry and magnitude of the Neogene and Quaternary erosion and uplift of the Russian and Norwegian parts of the Barents Sea and the Norwegian Sea. Particularly we will:


1.    Build regional models of the Plio-Pleistocene erosion/deposition for the three stages ~3.5-2.4 Ma, ~2.4-1.0 Ma, <1.0 Ma for the entire Barents Sea and the Norwegian Sea.
2.    Isostatic modeling
a. Calculate the isostatic response of erosion/deposition in 1.
b. Calculate the glacial isostatic response of the ice caps for the Barents Sea and Norwegian Sea.
3.    Evaluate the Neogene tectonic uplift
a. Based on post-glacial data from the Northern Scandes Dome, Svalbard and Novaya Zemlya
b. Based on progradation of the Molo Formation delta systems and modeling of transects over Helgeland Basin
4.    Evaluate the magnitude of the Neogene erosion phases for the Barents Sea and Norwegian Sea (with emphasis on the north-eastern part). We will use our improved understanding of the Neogene uplift to attempt to evaluate the amount of Paleogene uplift and erosion of the Barents Sea
5.    Determination of phases of uplift and erosion on Novaya Zemlya and Kara Sea
6.    Stress effects on faults caused by erosion
7.    Evaluate the development of permafrost “

Isens tre effekter

Fjeldskaar forteller at isens utbredelse gjennom de mange istidene har påvirket området på tre måter.

1) Istidene har hatt stor påvirkning på temperaturen i bassengene.

- På tre kilometer dyp vil temperaturen i sedimentene normalt være noe over 100°C. Vi ser ved hjelp av modellering at hver og en av istidene har forårsaket en liten temperatursenkning. Temperaturen i sedimentene «husker» tidligere istider, forklarer Fjeldskaar.

- Denne kunnskapen er svært viktig for å kunne beregne hvor olje og gass kan ha blitt dannet. I tillegg vil den massive erosjonen i Barentshavet i stor grad ha påvirket temperaturforholdene i sedimentene.

2) Den enorme vekten isen har lagt på jordskorpen har ført til nedpressing og skråstilling av reservoarer. Som en følge av dette kan hydrokarboner ha migrert ut av reservoarene.

- Olje og gass som migrerer ut av et reservoar, vil ofte legge igjen spor. Dette kaller vi residuell olje/gass. Vi finner slike residuelle hydrokarboner for eksempel i Hammerfestbassenget. Dermed vet vi at vi har hatt reservoarer som har vært fylt til spillpunkt tidligere, men som kan ha lekket i forbindelse med istidene, forklarer Fjeldskaar.

En tredje påvirkning isens utbredelse har hatt på regionen, er spenningsendringer i bergartene som følge av erosjon.

- Et basseng som ikke har vært utsatt for betydelig tektonisk aktivitet på lang tid, kan oppnå litostatisk likevekt. Dette betyr at spenningstilstanden på et gitt nivå i jordskorpen er en funksjon av vekten av lagene over. Når en del av lagene over blir fjernet, vil,  det oppstå en endring i spenningsforholdene, forteller Ingrid Fjeldskaar Løtveit, daglig leder i Tectonor.

- I følge modelleringen som er gjort i prosjektet er spenningsendringene på grunn av erosjonen i Barentshavet såpass store at de kan føre til reaktivering av forkastninger, sier Løtveit.

Under reaktivering kan permeabiliteten til forkastningen midlertidig øke flere millioner ganger, slik at store mengder væske kan transporteres langs disse forkastningene. Forkastninger i nærheten til reservoarene kan dermed lede olje og gass ut av reservoarene. I tillegg vil tyngden av isen også påvirke spenningsforholdene i sedimentene. Denne faktoren skal også modelleres i prosjektet.

Neogenprosjektet varer ut 2012. Forskerne har til nå kartlagt erosjon under istidene, modellert isutbredelsen og studert hvordan isen har påvirket sedimentene. I år vil de fortsette med modelleringen av bassengene og temperaturhistorien.

- Alle oljeselskapene som støtter prosjektet har bidratt med to seismiske linjer fra Barentshavet og Norskehavet. Vi har dermed mye data, og det vil hjelpe oss å forstå hele den geologiske historien i området med fokus på istidenes påvirkning, avslutter Willy Fjeldskaar.

530x353 TectonorSeniorforsker Willy Fjeldskaar og administrerende direktør Ingrid Fjeldskaar Løtveit ved Tectonor AS. Foto: Ronny Setså

 

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd103111s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: