Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Utsiving av gass på havbunnen er en forutsetning for kommersielle forekomster av hydrokarboner i dypet, hevder Martin Hovland.


- Utsiving av gass på havbunnen kan gjenkjennes på flere måter. De viktigste er de geomorfologiske sporene som dannes på havbunnen og gasskyene som beveger seg opp mot havoverflaten, sa Martin Hovland, professor emeritus og tidligere ansatt i Statoil under seminaret Hydrocarbon Habitats – Quaternary Processes in NCS Petroleum Systems i Oslo 24. oktober.

220 hovlandHovland var en av totalt åtte foredragsholdere som presenterte siste viten innen kvartære prosessers effekt i relasjon til petroleumssystemene på norsk sokkel.

Martin Hovland er professor emeritus og tidligere ansatt i Statoil. Foto: Ronny Setså

De siste 30 årene har seismiske, akustiske og visuelle undersøkelser av havbunnen gitt oss god forståelse for hvor og i hvor stor grad gasslekkasjer forekommer fra lag under havbunnen.

De topografiske sporene kan være pockmarks (kopparr), hauger eller rygger. Førstnevnte dannes ved at porevann eller gass migrerer fra undergrunnen og opp til havbunnen, mens de to sistnevnte kan forekomme ved at organismer som nærer seg på gass akkumuleres eller at karbonater dannes der gassen når havbunnen.

- I noen områder kan vi faktisk se at gassen siver ut fra havbunnen. En mer indirekte bekreftelse på utsiving av gass er akustiske anomalier i vannet forårsaket av gassbobler som beveger seg opp mot havoverflaten, forklarte Hovland.

Andre signaler på lekkasjer er bakterielle matter på havbunnen, samt kjemi- og temperaturanomalier i vannsøylen.

I følge Hovland kan utsiving av gass ofte spores til migrasjon av olje og gass i dypere sedimentære lag under havbunnen.

220 heinckeEt av stedene på norsk sokkel hvor gassutsiving forekommer er ved Gullfaksfeltet.

Gass siver ut fra havbunnen over det meste av Gullfaksfeltet. Figuren viser skyen av gass som stiger opp ved Heincke-lokaliteten som representerer tidligere strandavsetninger. Pockmarks med aktiv utsiving av gass forekommer der vanndybden er 190 meter eller mer. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Hovland et al., 2012

- En av de største lokalitetene med gassutsiving ved Gullfaksfeltet kalles Heincke og har en utbredelse på ca. 0,1 km2. Her er havbunnen flat fordi den består av grove sedimenter med en relativt sterk havstrøm, sa Hovland.

Men ifølge Hovland er det likevel ingen tvil om at gassutsiving faktisk forekommer ved Heincke.

- Vi har observert gassbobler som kommer opp av havbunnen, samt opptil 50 meter brede bakterielle matter, fortalte Hovland.

Dessuten kunne Hovland fortelle at seismiske undersøkelser har vist at havbunnssedimentene over store deler av Gullfaksfeltet er gassholdige.

- Vi ser faktisk at de fleste kommersielle olje- og gassfelt i Nordsjøen ligger i områder der det også finnes utbredte spor etter gasslekkasjer. Sagt på en annen måte – de aller fleste kommersielle felt er indirekte synlige på havbunnen. Det er noe letegeologene bør ha i bakhodet, avsluttet Hovland.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: