Lørdag 23.2.2019 - Uke 08
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Tilstedeværelsen av salt kan ha stor betydning for hvor hydrokarboner dannes og akkumuleres i et sedimentbasseng.


530x98 fig1Figur 1. Eksempel på migrasjon av salt opp gjennom sedimentære strukturer på grunn av oppdrift.

Saltstrukturer forekommer i mange områder med petroleumsforekomster, og de kan være attraktive i letevirksomhet.

Saltstrukturene har lav tetthet og viskositet, slik at de kan deformeres ved oppdrift og trenge gjennom overliggende sedimenter.

Figur 1 over illustrerer et eksempel der salt (burgunder), som opprinnelig var et horisontalt lag, trenger opp i sedimentene, avsnører seg fra saltlaget og danner en sopplignende struktur.

Vi kjenner til betydelige forekomster av saltstrukturer både fra Nordsjøen og Barentshavet (se figur 2 nedenfor). Saltet kan virke som forsegling for migrasjon av olje og gass, men kan samtidig ødelegge opprinnelige forseglinger.

530x265 fig2Figur 2. Geologisk kart av deler av Barentshavet som viser saltstrukturer (rosa). BB = Bjørnøya Basin, DB = Demidoff Banks, HB = Hammerfest Basin, NB = Nordkapp Basin TB = Tromsø Basin.

I og med at saltbevegelsene kan forandre det strukturelle bildet gjennom geologisk tid, kan det være avgjørende for letevirksomheten å vite noe om tidsutviklingen av saltstrukturene, altså når og hvor saltbevegelsen fant sted.

Saltbevegelse forandrer overflatetopografien og definerer erosjonsområder samtidig med lokale deposentre og kollapsgrabener der erosjonsmaterialet kan avsettes.

Slik kan saltbevegelser danne lokale reservoarer av god kvalitet over og rundt saltstrukturene.

Fordi saltet kompakteres lite av overlagring vil kollapsgrabener over saltstrukturer ofte bevares i en høy stratigrafisk posisjon mens bassengene rundt synker inn og kompakteres (se figur 3 nedenfor).

Feller for migrasjon av olje og gass, slik vi ser dem på seismiske data, har ikke nødvendigvis vært tilstede da hydrokarbonene migrerte inn i området.

Når saltet er i bevegelse påfører det et trykk på de omliggende sedimentære lagene, noe som fører til spenningskonsentrasjoner rundt og over saltstrukturene.

Spenningskonsentrasjonene kan forklare de radielle og konsentriske sprekkene som vi ofte ser nær toppen av saltdiapirer, og i tillegg kan de føre til forkastningsbevegelser, både over og ved siden av saltet.

Forkastningsbevegelser nær toppen av saltet kan blant annet føre til dannelsen av kollapsgrabener som nevnt ovenfor. Disse gir rom for sedimentavsetning og dannelse av potensielle reservoarer.

Som vist i figur 3 under, kan saltet gi spenningseffekter i formasjoner et godt stykke over selve diapiren, og dermed også gi opphav til dannelse av oppsprukne reservoarer i disse formasjonene.

Generelt sett vil spenningsendringer knyttet til saltbevegelse føre til økt permeabilitet, og vil dermed kunne ha stor påvirkning på migrasjon, og eventuelt lekkasje, av hydrokarboner i et område hvor salt er en del av stratigrafien.

Saltet har mye høyere varmeledningsevne enn omliggende sedimenter, noe som vil føre til lavere temperaturer under saltstrukturene, og høyere temperaturer over (figur 3 under). Dette kan få betydning for modning av hydrokarboner og diagenetiske prosesser.

530x144 fig3Figur 3. Til venstre: Modell av en saltstruktur (rosa farge) basert på seismiske data. Figuren i midten viser temperatureffekten av saltstrukturen i forhold til en modell med sedimentlag uten salt, illustrert som differanse. Dyp er i kilometer, temperatur-differanse i ºC. Til høyre vises spenningseffekter av salt i bevegelse, der områdene i gult/rødt markerer høy risiko for sprekkedannelse. Saltet gir opphav til store spenningskonsentrasjoner i laget over diapiren, noe som kan bidra til dannelse av potensielle oppsprukne reservoarer over saltet.

Konklusjonen er at saltstrukturene er viktige i letevirksomhet siden de påvirker flere elementer i petroleumssystemene.

Fordi saltet beveger seg og forandrer det strukturelle bildet i bassengene over tid påvirker dette også spenningssituasjonen. Det som tidligere var en felle for hydrokarboner kan bli en del av en ny migrasjonsrute i stratigrafien.

Spenningsendringer knyttet til saltbevegelsen fører til oppsprekking, og kan gi bevegelse langs forkastninger. Dette er mekanismer som vil kunne gi opphav til nye strukturelle feller rundt saltet.

Saltets høyere varmeledningsevne, og dermed dens diagenetiske virkning, vil kunne påvirke reservoarkvaliteten negativt i form av mindre porøsitet.

Samtidig vil økt temperatur nær toppen av saltet kunne modne hydrokarboner på grunnere dyp enn forventet.

Dette er alle aspekter som må tas med under arbeid med leteområder som involverer salt.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd031611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: