Tirsdag 26.9.2017 - Uke 39

logo

Samarbeidspartnere

Gjennom et storstilt forskningsprosjekt har Lundin tatt både oljeletingen, sikkerheten og miljøutfordringene på alvor. Sju år etter at ideen ble lansert, kan selskapet vise til interessante resultater for alle disse tre aspektene ved leting i miljøsensitive områder.


530x355 prinsippMER ENN LETING: Problemstillingen i Lundins forskningsprosjekt er knyttet til leting, miljøutfordringer og geofarer. Skissen illustrerer det store spennet og kompleksiteten. Illustrasjon: Lundin Norway

- Hvor trives fisken?

Spørsmålet blir hengende litt i luften. Svaret er enkelt, men samtidig komplisert: «Alt henger sammen med alt». Enkelt, fordi det er slik naturen er. Komplisert, fordi det krever en bred kunnskapsbase å forstå de store sammenhengene.

- Ved å gjøre en detaljert kartlegging av havbunnen har vi lært mye mer om både petroleumssystemene og det marine miljøet. Nå vet vi for eksempel at oljen på Utsirahøgda kom på plass ganske sent, og at det lekker hydrokarboner til havbunnen. Det siste kan ha betydning for hvor fisken oppholder seg, svarer geokjemiker Daniel Stoddart i Lundin Norway.

Da må vi tolke det slik at hydrokarbonene kan være av det gode både for fisk og mennesker. «Matfat og oljefat i ett.»

Erkjennelsen skyldes en omfattende studie som går langt ut over det som forventes av letegeologer. Stoddart forteller at selskapet gjorde et grundig arbeid forut for den første brønnen på Utsirahøgda, og den samme fremgangsmåten ble valgt da Lundin fikk sitt første operatørskap i Barentshavet i 2007.

- Vi lærer generisk. Det er større likheter mellom de forskjellige petroleumsprovinsene enn det vi i utgangspunktet tror, supplerer letedirektør Hans Chr. Rønnevik.

Et langt geologisk liv har lært ham at kunnskap som er tilegnet ett sted kan ha stor verdi et annet sted.

Lundin har med sin innfallsvinkel så visst ikke valgt den enkleste veien i sin tilnærming til oljeleting. Men det er mulig at geologene gjør noe riktig. Det står i alle fall ikke til å nekte at de har hatt suksess med flere store og overraskende funn i løpet av de siste 6-7 årene.

Sen migrasjon
I Lundin tror geologene at det aller meste av oljen på Utsirahøgda har migrert inn de siste tre millioner årene. Glasiasjonene kan ha betydd noe for fyllingen av strukturen, men den største effekten av isen er refordeling av olje rundt Utsirahøgda, samt lekkasje til yngre lag. Daniel Stoddart forklarer at geologene har forsøkt å forstå helheten ved å inkludere basement, postkaledonsk bassengutvikling så vel som istidene i de petroleumsgeologiske studiene. De mener at alle prosessene som har vært virksomme helt frem til i dag er interessante.

LES OGSÅ: Lekkasje og migrasjon på Utsirahøyden

Med Lundins stempel

530x349 Daniel  ElsEls van Wenum og Daniel Stoddart har begge hatt nøkkelroller i Lundins omfattende forskningsprosjekt. Stoddart har vært prosjektleder for programmet i Nordsjøen og Brunstad for Barentshavet, mens van Wenum har hatt ansvaret for at de enorme mengdene med data er tilgjengelige i sann tid og – ikke minst – på én plattform. Foto: Halfdan Carstens

I 2007 fikk Lundin Norway tildelt sin første lisens i Barentshavet. Men det var før både Edvard Grieg-feltet, Johan Sverdrup og Gohta var funnet. Det svenskeide selskapet hadde ennå ikke rukket å markere seg.

- Vi måtte kompensere for at vi var ukjente. Derfor satte vi oss som mål å sette en ny standard, forteller Rønnevik.

- Samtidig har vi et grunnleggende prinsipp om at vi ikke snakker om noe før vi har gjort det, legger han til.

Men nå er det gjort. Så nå snakker selskapet gjerne om sin egenutviklede forskningsfilosofi og et stort anlagt forskningsprosjekt som har involvert en rekke forskningsinstitusjoner (FFI, NGU, GFZ, UiB, UiO, UiT, med flere), enda flere leverandører og betydelige mengder avansert teknologi (som bl.a. inkluderer selskapene P-Cable 3D Seismic, Fugro, Terranor og Ecotone). Programmet er unnfanget, drevet og finansiert av Lundin alene. Ingen skal være i tvil om hvilket selskap som har vært initiativtaker og pådriver. Det står kort og godt stemplet Lundin Norway med store bokstaver over hele forskningsprosjektet.

- Vi har ønsket å gjøre dette alene. Det har påtvunget oss en aktiv rolle og gjør at det er lettere å implementere resultatene.

- Ved vårt aktive eierskap får vi en raskere kunnskapsutvikling, og det blir lettere å implementere resultatene i vårt eget geofaglige miljø, poengterer Rønnevik.

Mer enn oljeleting
Lundins forskningsprogram ble initiert i 2007 i forbindelse med tildelingen av Lundins første letelisens i Barentshavet. Bakgrunnen var et ønske om langsiktig engasjement i dette området, og for å oppnå det formålet så Lundin et behov for kunnskap for andre aspekter enn ren oljeleting. Programmet har vært under ledelse av Harald Brunstad og Daniel Stoddart.

En helhetlig tankegang

Forståelsen av hvordan petroleumssystemet fungerer har endret seg betydelig de senere årene. Nå er det helhetlig tankegang som gjelder, hvor helheten gjelder både tid og rom.

- Petroleumssystemene må forstås i lys av hele bassengutviklingen, mener Rønnevik.

Tiden strekker seg fra sen paleozoikum og opp gjennom istidene og holocen, mens rommet går fra dypt nede i bassengene og helt opp til overflaten. Sagt på en annen måte: For å kunne forstå petroleumssystemene i et sedimentbasseng, er det nødvendig å inkludere lagene like under havbunnen, samt de geologiske prosessene som er aktive den dag i dag.

Kunnskap fra petroleumssystemene i Mexicogulfen forteller for eksempel at det finnes feller som det fortsatt migrerer olje inn i, og mange har sett videoen hvor det er helt tydelig at det pipler olje gjennom havbunnen og opp i vannsøylen. Vi trenger for den saks skyld ikke gå lengre enn til Barentshavet for å se at gass lekker gjennom havbunnen på samme måte (GEO 07/2012; «Boblende gasskyer»). Senere har Lundin dokumentert at tilsvarende lekkasjer også skjer på Utsirahøyden,

- Vi ønsket derfor å foreta en systematisk kartlegging av havbunnen, havbunnsmiljøet og lagene like under, samt finne ut hvor det lekker hydrokarboner, forteller Rønnevik.

Et omfattende forskningsprogram i Barentshavet var altså resultatet. Tunge forskningsinstitusjoner ble med. For det første var de viktige i planleggingen av programmet, og deretter var de nødvendige i de videre analysene og forskningen. Leverandørindustrien har også fått anledning til å bryne seg på en krevende kunde.

530x379 arbeidsflytArbeidsflyten starter med identifikasjon av seismiske anomalier (gass-skyer, gasshydrater, gasslommer) som angir interessante områder. Disse blir deretter dekket med bathymetriske data for å finne pockmarks og «water column profiler data» for å identifisere gass-skyer. Hensikten er å finne områder som kan dekkes med AUV med høyoppløselig sidesøkende sonar, foto og metansensor). Til slutt blir en ROV brukt til å ta høyoppløselighetsdata av havbunnen som påviser gasslekkasjer, karbonatskorper og algematter, samt innsamling av prøver av det samme. Arbeidsflyten har blitt finpusset gjennom sju år slik at dataene som samles inn under operasjonene faktisk kan brukes i beslutningsprosessene underveis. AUV= Autonomous Underwater Vehicle/selvgående undervannsfartøy. Illustrasjon: Lundin Norway

Miljøaktivistene tar grep

Forskningsprogrammet var tidlig ment å ha et videre perspektiv enn å forstå petroleumssystemene bedre. Den selvpålagte oppgaven ble å ta miljøutfordringene og miljøbevegelsen på alvor.

- Vi har pålagt oss selv oppgaven med å skaffe en felles kunnskapsplattform. Vi har ønsket å tette kunnskapshullene på et tidlig stadium i oljeletingen, utdyper geolog Harald Brunstad i Lundin.

- Vi vil bort fra synsingen og i stedet basere oss på fakta.

Rønnevik samstemmer selvsagt.

- Vi må kunne vise til realiteter i stedet for å forfekte en føre-var holdning, er den klare beskjeden han gir.

Geologen har heller ikke sans for manglende handlekraft i flere leire.

- Vi synes «føre-var»-politikken er for defensiv. Vi sørger i stedet for å drive forskning, slik at vi har kunnskap til å ta de rette beslutningene når det er nødvendig.

Brunstad sier seg helt enig.

- Når svamper ansees som sårbare, ja da vil vi vite mer om det. Samtidig har vi for eksempel lært at det ikke finnes kaldtvannskoraller i nærheten av borelokalitetene i Barentshavet eller i Nordsjøen. Det er også viktig kunnskap når vi diskuterer miljøets sårbarhet.

Lundin Norway har samlet inn data som er tilgjengelig for fagmiljøer som er interesserte. Det vet en rekke samarbeidspartnere blant forskningsinstitusjonene.

- Vi ønsker å være åpne. Vi må dele kunnskapen, så alle som vil være med på forskningen har anledning til det, sier Rønnevik.

Denne åpenheten har resultert i en rekke vitenskapelige artikler, og per dato er det fire doktorgradsstudenter i geologi som jobber med data fra Utsirahøgda og Barentshavet.

- Samtidig ønsker vi å holde noe for oss selv. Noen data er sensitive når det gjelder leting.

Der det er fisk...

- Dataene og forskningen viser at fisken trives på steder der det også er hydrokarbonutstrømning fra havbunnen. En kan ikke utelukke at fisken er en del av petroleumssystemet, smiler Daniel Stoddart.

Alt henger sammen med alt.


Denne saken ble først publisert i GEO 01/14.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: