Fredag 23.8.2019 - Uke 34
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Et steinkast fra Lundin Norges kontorer på Lysaker finnes bergarter som vitner om at Oslofeltet en gang kan ha holdt store mengder olje og gass.


530x353 StrandOljefunn: Bildet viser en vulkansk gangbergart fra permtida som kutter gjennom de ordovisiske sedimentære bergartene. I nærheten av Tvedestrand finnes vulkanske gangbergarter som inneholder lett olje. Kanskje finnes det mer av denne olja i Skagerrak?

Tekst og foto: Lundin Norge

Langs Vækerøstranda kan den steininteresserte studere variert geologi – alt fra 460 millioner år gamle sedimentære bergarter, kalkstein med fossiler, vulkanske gangbergarter til forkastninger og sprekkesystemer.

– Man klarer å forestille seg hvordan bergartene som ligger tusenvis av meter under jorda faktisk ser ut. En slik praktisk tilnærming gir oss bedre forståelse av det vi ser på dataskjermen på kontoret, sier Elisabeth Osaland, som er blant studentene som jobber hos Lundin denne sommeren.

Viktig å se og røre
Det er med god grunn Lundins geologer med jevne mellomrom unner seg en strandtur i arbeidstiden.

– Å se geologi i felt er essensielt for å forstå undergrunnen i områder vi leter etter olje. På Vækerøstranda kan man vandre rundt i et geologisk system med mange av elementene vi tolker fra seismiske data på dataskjermen. Men jo mer geologi vi ser og tar på, jo bedre blir våre tolkninger av undergrunnen, sier letegeolog Jon Halvard Pedersen.

Utsirahøyden i Nordsjøen er et av Lundins satsingsområder, der Johan Sverdrup og Edvard Grieg er de fremste eksemplene på letesuksesser.

Lopphøgda i Barentshavet er et annet område Lundin er sikre på å finne mer olje. Begge områdene kan man lære mer om fra fjæresteinene.

– Vi har for eksempel gode paralleller til grunnfjellet på Rolvsnes på Utsirahøyden eksponert på Bømlo. Det betyr at formasjonene er sammenlignbare. Kalksteiner i Oslofeltet fungerer som paralleller til kalksteiner i Barentshavet og vindblåste sandavsetninger fra perm-trias-tida finner vi i Brumunddal, sier Pedersen.

530x774 SprekkerSprekker: Her studerer Lundins sommerstudenter ordovisisk kalkstein med hvite, kalsittfylte sprekker. Sprekkene er dannet tidlig i permtida (300 mill. år) da Osloområdet ble herjet av oppsprekking av jordskorpa og massiv vulkanisme.

Olje i Oslofjorden?
Olje er noe man gjerne forbinder med Nordsjøen og Vestlandet. Men Vækerøstranda viser at også Oslofjorden kan ha skjult det sorte gull.

– De mørke skiferne som dukker opp her og andre steder i Osloområdet, har høyt organisk innhold, og er eksempler på kildebergarter. Olje og gass dannes i kildebergarten når den varmes opp til 80 - 120 grader, på om lag 3 - 4 kilometers dyp. Skifrene på Vækerø lå på rundt 4 kilometer for cirka 420 millioner år siden. Trolig ble store mengder olje og gass dannet i den geologiske provinsen vi kaller Oslofeltet på den tida.

– Vi finner spor av olje mange steder i Oslofeltet, samt i Sverige. Kanskje finnes oljefylte strukturer bevart i tilsvarende geologiske systemer i Skagerrak? Kanskje kan vi i framtida bore brønner i Skagerrak for å teste letemodellene vi ser eksempler på i Oslofeltet.

Les hele saken og se flere bilder på Lundin Norges nettsider her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd111611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: