Tirsdag 17.10.2017 - Uke 42

logo

Samarbeidspartnere

Lekkende kratre og gassholdige kupler på havbunnen i Barentshavet kan føre forskere i CAGE og Oljedirektoratet på sporet av dypere reservoarer i undergrunnen.


530x602 Kart2ADen sorte prikken markerer området der hundrevis av kratre er oppdaget på havbunnen. Illustrasjon: Andreassen et al., 2017

Forskerne ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) oppdaget nylig en rekke gassfylte domer på havets bunn sør for Svalbard. Men de fleste domene som en gang har eksistert, er nå borte.

Igjen ligger opptil 30 meter dype kratere som vitner om eksplosive utblåsninger.

Innenfor et område på om lag 440 km2 i Bjørnøyrenna sørøst for Svalbard har forskerne kartlagt over 100 slike kratere med en diameter på 300 til 1 000 meter i diameter. I tillegg har de funnet flere hundre mindre kratere.

LES OGSÅ: En eksplosiv fortid

- Til forskjell fra kopparrene vi kjenner til fra tidligere, er disse kratrene mye større. I tillegg har disse blitt sprengt ut i faste bergarter, forteller Karin Andreassen, professor ved CAGE.

530x432 Karin AndreassenKarin Andreassen er professor ved CAGE og førsteforfatter av artikkelen i Science som tar for seg metankratrene i detalj. Foto: Privat

Med de nye oppdagelsene vil CAGE ha hendene fulle i årene som kommer.

- Vi ønsker å gjøre mer omfattende undersøkelser både av domene og kratrene, blant annet i samarbeid med Oljedirektoratet.

For gassen som har lekket opp fra dypere lag har trolig et termogent opphav, tilsvarende forekomstene vi kjenner fra hydrokarbonreservoarer.

Til sammenlikning er gass av biogent opphav mer utbredt på kontinentalskråningen, men eksisterer i lavere konsentrasjoner i lagene under havbunnen.

- Gassen som har lekket ut, og som fortsatt lekker ut den dag i dag kan dermed ha sitt opphav i dype reservoarer av betydelig størrelse. I Barentshavet kan migrasjonsbanene være lange, så hvor disse reservoarene eventuelt befinner seg, er foreløpig ukjent, forklarer Andreassen.

530x239 KratreIllustrasjonen viser ulike former av kratre. De seismiske profilene viser gasspiper som leder opp til kratrene, og gasskyene som peker opp fra havbunnen viser at gass fortsatt lekker ut i dag. Illustrasjon: Andreassen et al., 2017

Videre undersøkelser vil blant annet fokusere på prøvetaking av gassen for å lære mer om opphavet, samt modellering som kan hjelpe forskerne å spore migrasjonsrutene.

Isotopanalyser av gassen vil også kunne være viktig for å tolke tidligere tiders lekkasjer og klimapåvirkningen etter den siste istid.

LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

41


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: