Fredag 23.6.2017 - Uke 25

logo

Samarbeidspartnere

En lite utforsket reservoarmodell holder stort potensial for fremtidige funn på norsk sokkel. I forrige uke ble det holdt to seminarer om remobilisert sand.


530x397 3of4California: Panoche Hills er et kjent område for geologer som ønsker å studere injektitter. Sandsteinen har lysere farge enn resten av berggrunnen, og på bildet ser vi både lagganger og tverrganger. Foto: Geology & Geophysics Blog, University of Southampton

 - Vi har aldri lært om disse sandene i undervisningen. Derfor vet ikke geologene og geofysikerne hva de skal se etter, hverken på kjerneskala, seismisk skala eller i felt, sa professor Andrew Hurst under Hydrocarbon Habitats-seminaret i Oslo 16. februar.

Seminaret, som også ble holdt i Stavanger påfølgende dag, hadde injektitter som tema og samlet om lag 150 personer fra industrien og akademia.

Injektitter, injeksjonssander eller remobilisert sand er en relativt lite kjent reservoarmodell som skiller seg fra de «klassiske» reservoarene.

Geometrisk tar de gjerne form som skåler, med lagganger og tverrganger, slik vi kjenner fra magmatiske intrusjoner. Men prosessen bak injektitter skyldes ikke magma som presses opp fra undergrunnen, men en tykk «grøt» av sand og vann.

Overtrykk en forutsetning

På tampen av fjoråret startet produksjonen ved de to små oljefeltene Viper og Kobra i Nordsjøen. Feltene er satellitter til det nærliggende produserende Volund-feltet. Feltene opereres av Aker BP.

Felles for disse feltene er at reservoarene består av sand som har blitt remobilisert.

Flere av foredragsholderne under seminaret presenterte mulige modeller for hvordan sand remobiliseres. Det som ligger til grunn for prosessen er overtrykk i sandholdige lag dypt under havets bunn.

Når trykket når en viss terskel, vil sanden og porevannet presses oppover i lagpakken – noen ganger langs lagene (=lagganger), andre ganger opp gjennom lagene (=tverrganger).

I enkelte tilfeller når sanden opp til havbunnen der den avsettes som hauger (ekstrudert sand).

Prosessen sorterer sanden, og fin til medium kornet sand er mest «villig» til å la seg transportere bort fra sin opprinnelige plassering i stratigrafien.

Resultatet er nye akkumulasjoner av sand som har god reservoarkvalitet (høy porøsitet og permeabilitet).

530x322 panocheSandintrusiver i marine lagpakker ved Panoche Hills i California. Foto: Briedlis et al., 2007

Trykket i dyptliggende lag bygger seg opp over tid i takt med at stadig nytt material avsettes på havbunnen. Til enkelte tider avsettes sedimenter i et høyere tempo – for eksempel under istider når isdekker på fastlandet eroderer og transporterer store mengder material ut på sokkelen på kort tid.

Ifølge forskerne på seminaret forstår vi ikke fullt og helt hva som utløser injeksjonsprosessen, men en kombinasjon av trykk som har bygget seg opp over tid og en ekstern hendelse (som jordskjelv) ble flere ganger nevnt.

Det er også usikkert hvor raskt sanden remobiliseres, og estimatene spriker fra dager til uker og opptil år, avhengig av hvor store volum det dreier seg om.

Verdens største

Den største ekstrusive sandkroppen vi kjenner til er funnet på norsk sokkel. Den har et volum på om lag 10 km3. Helge Løseth, forsker i Statoil, har publisert flere artikler på dette, og har holdt en rekke foredrag, deriblant på HH-seminaret i forrige uke.

LES OGSÅ: Gigantisk sandforflytning i Nordsjøen

- Bedre forståelse blant letegeologene på slike sandkropper kan lede til store fremtidige funn, hevdet Løseth.

530x363 sandkropperSkissen viser geologien i den nordlige delen av Nordsjøen etter at sanden (gult) ble mobilisert under den siste istid. Det meste av sanden er intrusiv, mens noe har nådd opp til havbunnen (ekstrusiv). Illustrasjon: Løseth, Raulline og Nygård, 2013

Men ikke alle har vært enige i Løseths tolkning av disse sandene, og i fjor kunne geoforskning.nos lesere følge en diskusjon mellom Løseth og geologene Yngve Rundberg og Tor Eidvin.

Rundberg og Eidvin mente at intrusjons- og ekstrusjonssandene i Nordsjøen var et resultat av turbidittavsetninger og kanalsander.

Med Volund, Viper, Kobra og flere andre oljefelter i drift på norsk sokkel og andre steder i verden er det likevel ingen tvil om eksistensen til injektitter og deres potensial som petroleumsreservoarer.

Og nå som 150 norske geologer og geofysikere har fått en god innføring i hvordan injektitter dannes, og hvordan de ser ut i kjerneprøver, i felt og i seismiske data, er sjansen stor for fremtidige funn i disse spektakulære reservoarene.

Les mer om injeksjonssander og se flere bilder på geo365.no: Et spektakulært reservoar

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

24


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: