Fredag 21.9.2018 - Uke 38
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Når man foreslår nye modeller og i tillegg hevder at noe er verdens største så stikker man hodet frem, men huggene fra de gamle modellene er fra en sløv øks.


Vi er glade for at Yngve Rundberg og Tor Eidvin diskuterer resultatene av forskningen vår, da det er viktig og inspirerende å bli etterprøvd. Det er hovedsakelig to forhold som er under lupen.

1) Er den 10 km3 store pleistocene sandkroppen over Snorrefeltet avsatt som turbiditt eller fra en sandvulkan, slik vi påstår.

2) Var nordlige del av Nordsjøen tørt land i deler av midt til sein miocen tid eller et høydeområde på havbunnen med sterke bunnstrømmer, som Rundberg og Eidvin (2015) påstår.

Et systematisk svar finner dere i Løseth et al. (2016) og bakenforliggende argumentasjon i Rodrigues et al. (2009), Løseth et al. (2012, 2013) og Øygarden et al. (2015). Her diskuterer vi kun påstand 1).

Forbedret datakvalitet krever nye modeller

530x826 fig1Figur 1. Utbredelse av ekstrusiv sand og utblåsningsgrøfter. (a) viser tykkelse av den ekstrusive sanden. (b) viser kombinert kart av topp sand og topp Hordalandgruppen (hvor sand ikke er til stede). Utblåsningsgrøftene trer tydelig frem. Profilet (c) er plassert langs bunnen av grøften. Bunnen varierer lokalt i høyde med opp til 50 ms (tilsvarer ca. 50 meter). Grøftene er tolket til å være spalter der sanden brøt gjennom overflaten.

Vi foreslo en ny modell for sandkroppene fordi dramatisk forbedret seismisk avbildning (3D), samt nye brønndata fra Snorre- og Visundfeltene resulterte i nye geologiske observasjoner som turbidittmodellen ikke forklarer.

På samme måte som innlegget til Rundberg og Eidvin, viste også den første vitenskapelige vurderingen av Løseth et al. (2012) stor skepsis til sandvulkanmodellen.

Grunnen til at Geology snudde og artikkelen ble publisert var flere: Sandkroppen har ellipseform og er tykkest i midten bortsett fra der hvor underliggende hauger står opp, hvilket er utypisk for dypmarine avsetninger (figur 1 over).

Bortsett fra noen langstrakte grøfter viser amplitudekart mangel på kanaler, som er typisk for dypmarine sander. Hvis grøftene var dypmarine kanaler, skulle bunnen falle stabilt mot nord.

En seismisk linje langs bunnen av grøften viser derimot gjentatte variasjoner på topografien med opptil 50 meter lokale høydeforskjeller (figur 1).

Dette er uforenlig med turbidittmodellen og vi tolker disse grøftene til å være spalter hvor sandutblåsningen fant sted.

Vi har også dokumentert sandtilførselskanaler fra sandkropper i Hordalandgruppen og inn til disse grøftene (figur 2 under).

Intrusive sander

IndreværFigur 2. Klikk for større figur. Seismisk profil som viser ekstrusive (e) og intrusive (i) sander med gul gjennomsiktig farge over Snorrefeltet. Tilførselsrøret med sand (f1) fra den intrusive sandkroppen (i1) til grøften (g1) og videre ut i den ekstrusive sanden (e1) er godt avbildet. Legg også merke til at den intrusive sandkroppen (i2) dytter opp overliggende lag langs forkastninger. Haugen er derfor ikke et kompaksjonsfenomen.

Sandlag i ooze-(skallslam-)rike leirsteiner i øvre del av Hordalandgruppen har tydelige topp- og bunnrefleksjoner.

Hovedgrunnen til at vi tolker dem som intrusive er at de kutter lagparallelle refleksjoner i verts-leirsteinene.

Seismiske bilder viser at leirsteinen over sanden, inklusiv pliocen og nedre pleistocen leirstein, ble presset opp til hauger på datidens havbunn (figur 2).

Høyden på haugene er lik tykkelsen på den intrusive sanden. Grøftene som er diskutert over ligger alltid på flanken av disse haugene.

Hvor er modersanden?

Rundberg og Eidvin sier også at modersanden ikke er påvist og at modellen vår derfor er feil. Vi er enige i at kildesanden ikke er bekreftet.

Kun karbonatsementerte sander er synlige i den nedre, smektittrike delen av Hordalandgruppen og derfor er avsetningssander uten sement vanskelig å kartlegge her (Øygarden et al. 2015).

Vi ser imidlertid flere kjegleformede karbonatsementerte sander, som tydelig er intrusive fordi de kutter lagningen. Bunnene av disse kjeglene ligger like over toppen av Balderformasjonen.

Studier fra blotninger av slike kjegleformede sander i Panoche Hills i California viser at modersanden ligger under kjeglespissen (Hurst et al. 2011), hvilket tilsvarer Rogalandgruppen i Nordsjøen.

Eksperimenter viser at modersandlag på flere titalls meter tykkelse kan «skvises» helt ut og kun etterlate seg en søm, ikke ulikt salt som evakueres (Rodrigues et al. 2009).

At det i dag er lite sand i Rogalandgruppen setter derfor ingen begrensninger på opprinnelig sandtykkelse.

Vi er også uenige i påstandene om at umoden sand og mangel på fossiler avkrefter modellen vår. Dypmarine sander inneholder i utgangspunktet lite fossiler, så mangel på fossiler fra modersanden er å forvente.

Elektronmikroskopbilder fra sideveggkjernen i brønn 34/4-7, som kommer fra den distale delen av sanden, viser både godt rundede sandkorn, større kantede korn og leirpartikler, akkurat som forventet i en avsetningsblanding av ekstrusiv sand og glasimarine avsetninger.

Som å skvise en majonestube

Rundberg og Eidvin påstår at størrelsen på sanden (10 km3) er urealistisk og legger til at flere sander i akkurat denne posisjonen bekrefter turbidittmodellen.

Figur 3 (under) viser hvorfor sandvulkaner typisk dannes nederst på sokkelskråningen. De 500 meter tykke glasimarine sedimentene, som bygde ut marginen med en svært høy avsetningshastighet (80 - 100 meter/1 000 år) (Nygård et al. 2007), forårsaket en rask trykkoppbygning.

Dette kan sammenlignes med en elefant som tramper på enden av en majonestube: Det spruter ut i andre enden til overtrykket enten er borte eller det ikke er mer majones (sand) igjen.

Vi holder derfor fast på at verdens største påviste ekstrusive sand er å finne over Snorrefeltet.

530x239 fig3Figur 3. Skjematisk “majonestubeskvising” av modersanden (MS) danner ekstrusiv sand (E2) ved foten av sokkelskråningen. Intrusiv sand (I1) og ekstrusiv sand (E1) ble dannet på et tidligere tidspunkt. Differensiell belastning fra Naustformasjonen øker det litostatiske trykket (L) og forårsaker væsketrykksoppbygning (V1) i modersanden til nær oppsprekkingstrykk i punkt P1 og en lateral væsketrykksgradient i modersanden og væsketrykk (V2) høyere enn litostratigrafisk trykk (L2) i punkt P2, hvor takbergarten sprekker opp. Vann og sand strømmer i sprekken og når til slutt havbunnen der store sandvulkaner avsetter 10 km3 sand. Tykke sander avsettes også i sprekkene som intrusive sander. De tykkeste dannes på grensen mellom smektittrike og oozerike leirsteiner og løfter opp lagene over slik at hauger dannes på havbunnen.


Referanser

Hurst, A., Scott, A. & Vigorito, M. 2011. Physical characteristics of sand injectites. Earth-Science Reviews, 106, 215–246, http://dx.doi.org/10.1016/j. earscirev.2011.02.004.

Løseth, H., Rodrigues, N. & Cobbold, P.R. 2012. World’s largest extrusive body of sand? Geology, 40, 467–470, http://dx.doi.org/10.1130/G33117.1.

Løseth, H., Raulline, B. & Nygård, A. 2013. Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion. Journal of the Geological Society, London, 170, 133–145, http://dx.doi.org/10.1144/jgs2011-165.

Nygård, A., Sejrup, H.P., Haflidason, H., Lekens, W.A.H., Clark, C.D. & Bigg, G.R. 2007. Extreme sediment and ice discharge from marine-based ice streams: New evidence from the North Sea. Geology, 35, 395–398.

Rodrigues, N., Cobbold, P.R. & Løseth, H. 2009. Physical modelling of sand injectites. Tectonophysics, 474, 610–632.

Rundberg, Y. & Eidvin, T. 2015. Discussion on ‘Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion’. Journal of the Geological Society, London, 172, first published online 27 October 2015, http://dx.doi.org/10.1144/jgs2014-023.

Øygarden, B., Løseth, H. & Njerve, S. 2015. Rock properties of smectite- and ooze-rich claystones. Geophysics, 80, D89–D98, http://dx.doi.org/10.1190/ geo2013-0363.1.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd091710s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: