Onsdag 26.4.2017 - Uke 17

logo

Samarbeidspartnere

Under trykket av isdekket i kvartær ble enorme mengder sand presset opp til havbunnen fra underliggende lag. Denne sanden kan være gode reservoarer for olje og gass.


530x363 sandkropper"SEDIMENTÆR VULKANISME": Figuren viser geologien i den nordlige delen av Nordsjøen etter at sanden (gult) ble mobilisert under den siste istid. Intrusiv sand har dannet opptil 150 meter høye dannet hauger på det som den gangen var havbunn. Illustrasjon: Løseth, Raulline og Nygård, 2013

I 2012 og 2013 publiserte Helge Løseth, geolog ved Statoils forskningssenter i Trondheim sammen med flere medforfattere to artikler om sandinjeksjon i Nordsjøen.

I artiklene foreslo de blant annet at enorme mengder sand ble presset opp til havbunnen fra underliggende lag under trykket av glasiale avsetninger i kvartær.

To norske geologer utfordrer nå denne teorien, noe du kan lese mer om her. I denne artikkelen, som først ble publisert i 2013, kan du lese om teorien til Løseth og medforfatterne.


- Vi snakker om en gigantisk vulkan bestående av sand, sa Helge Løseth, geolog ved Statoils forskningssenter i Trondheim under seminaret Hydrocarbon Habitats – Quaternary Processes in NCS Petroleum Systems i Oslo høsten 2013.

Løseth var en av totalt åtte foredragsholdere som presenterte siste viten innen kvartære prosessers effekt på petroleumssystemene på norsk sokkel.

Det var istidene som skapte denne «vulkanen». Gjennom kvartær ble store mengder sedimenter erodert fra fastlandet og transportert og avsatt på norsk sokkel. Avsetningsratene var opptil ti ganger så høye som før istidene satte inn.

LES OGSÅ: De viktige istidene

230 løseth- De nyavsatte sedimentene økte trykket i de underliggende lagene, og porevannet ble presset oppover, forklarte Løseth.

Ved Snorre-feltet i Nordsjøen lå det ifølge Løseth et tett lag med leirstein ca. 500 meter under havbunnen som porevannet ikke umiddelbart kom igjennom. Dette førte til at vanntrykket økte, og leirsteinen sprakk til slutt opp.

- Da ble både vannet og den løse sanden presset oppover i lagrekken. Noe av sanden ble avsatt i sprekkene, mens noe nådde havbunnen og ble avsatt nærmest som lava fra en vulkan, fortsatte Løseth.

Helge Løseth er geolog ved Statoils forskningssenter i Trondheim. Foto: Ronny Setså

I følge Løseth er det vanskelig å oppdage de sandfylte sprekkene i seismikken.

- De kutter stratigrafien, men er samtidig veldig tynne. Men de siste årene har vi fått øynene opp for at «sedimentær vulkanisme» faktisk er noe som skjer, og da er det også lettere å oppdage dem, fremholdt Løseth.

Sanden som ble presset inn i de overliggende lagene, kalles intrusiv sand eller injektitter, og sanden som ble avsatt på havbunnen, kalles ekstrusiv sand eller ejakulitter. Den største ekstrusive sandkroppen som Løseth og hans kolleger har funnet har et volum på ca. 10 km3.

- Dette er enorme mengder sand. Volumet kunne for eksempel dekket Oslo i et 22 meter tykt lag, sa Løseth.

LES OGSÅ: Størst i verden

Den intrusive sanden presset opp overliggende lag, og dannet hauger på det som den gangen var en flat havbunn. Den ekstrusive sanden ble presset opp ved flankene av haugene, og resultatet ble en svært ujevn overflate.

Denne overflaten har lenge vært observert i seismikken, men forskerne har tidligere ikke vært i stand til å forklare den bakenforliggende årsaken. Løseth mente dermed at deres forskning kan bidra til en bedre forståelse av den geologiske utviklingen i området.

Kunnskapen kan også nyttiggjøres i andre bassenger utenfor Nordsjøen. Å forstå dannelsen av og utbredelsen til intrusive og ekstrusive sandkropper er av stor betydning for oljeindustrien. Det produseres i dag olje fra intrusive sandlegemer på Volundfeltet, samt på Balder, Grane og Jotun.

Men også ekstrusive sandavsetninger kan fungere som reservoarer for hydrokarboner. Sandkroppene kan dessuten benyttes til lagring av CO2, og overflødig borkaks eller avløpsvann fra industrien.530x116 sandSeismisk linjesnitt over det ekstrusive sandlegemet. Sand er vist med gul farge. Linjen går gjennom tre brønner, og de viser at sandmektighetene er 24, 57 og 82 meter. Illustrasjon: Statoil

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

16


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: