Lørdag 25.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

En doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø har videreutviklet en metode for hvordan mikrofossiler kan fortelle hva sjøvannstemperaturen var mange hundre tusen år tilbake i tid.


Atlanterkart500Kart over området som ble studert. De røde sirklene markerer hvor sedimentprøvene ble innhentet. De sorte pilene indikerer havstrømmer av forholdsvis varmt atlantisk vann, mens de stiplede linjene indikerer kaldt arktisk vann. Illustrasjon: Kari Skirbekk

- Jeg har først og fremst jobbet med å videreutvikle en analysemetode til anvendelse i arktiske områder, forteller Kari Skirbekk, som forsvarte sin avhandling ved Universitetet i Tromsø i oktober i år.

- Med denne metoden kan vi rekonstruere havets temperatur mange hundre tusen år tilbake i tid.

Skirbekk valgte å studere bentiske foraminiferer som er hentet opp fra sedimenter på havbunnen.

Hun fremholder at foraminiferer er godt egnet for paleoklimatiske studier av to grunner.

Skirbekk400For det første er de en av de mest utbredte gruppene av mikroorganismer i sjøvann slik at de gir statistisk signifikante tall og at de finnes i stort sett alle marine miljøer.

Kari Skirbekk forsvarte sin doktoravhandling 23. oktober i år. Foto: UiT

For det andre vil skallet fra døde foraminiferer bli godt arkivert i sedimentene på havets bunn slik at de enkelt kan analyseres og dateres.

Ifølge Skirbekk kan sammensetningen av arter fortelle noe om tidsskala og havstrømmer.

Skallenes kjemiske sammensetning fungerer som termometre for tidligere tiders sjøvannstemperaturer.

Mengdeforholdet mellom magnesium og kalsium kan omregnes til temperatur, og jo høyere temperaturen var, desto større er konsentrasjonen av magnesium i skallet.

Sedimentprøvene Skirbekk analyserte var hentet fra områder rundt Svalbard, samt i Barentshavet.

Hun forteller at prøvene indikerer variabel påvirkning av atlantisk vann fra Golfstrømmen de siste 2 000 år.

Siden 1700-tallet har det vært en økende påvirkning av relativt varmt atlantisk vann, som trolig har ført til økt issmelting langs vestkysten av Svalbard.

Resultatene viser også en relativt rask oppvarming av vannmassene de siste 50 – 100 år.

Kari Skirbekk forsvarte sin avhandling “A multi-proxy approach for reconstructing oceanographic dynamics during the Holocene: Development and Application of benthic foraminifera as proxies in the Polar North Atlantic” ved Universitetet i Tromsø 23. oktober.

Les hele saken hos Universitetet i Tromsø

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

47


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: