Fredag 23.8.2019 - Uke 34
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Gjennom sommeren har et seismisk nettverk i Adventdalen registrert ørsmå skjelv i undergrunnen. Dataene kan bidra til trygg lagring av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen.


530x394 stasjonBildet viser en av målestasjonene i Adventdalen. Foto: Longyearbyen CO2 lab

Tolv passive målestasjoner, hver bestående av et seismometer, et solcellepanel, et bilbatteri, en GPS-antenne, og en digitaliserer har fra mai til september i år vært utplassert i Adventdalen på Svalbard.

Midt i Adventdalen ligger Longyearbyen CO2-lab, som siden 2007 har undersøkt hvorvidt det er mulig å lagre CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen i porøse sandsteinslag av jura alder mer enn 600 meter under overflaten. 530x345 Fig2Kartet viser utplasseringen av de tolv seismiske målestasjonene (gult) i Adventdalen. De røde sirklene viser posisjonen til de permanente seismometrene tilknyttet Longyearbyen CO2 Lab. Longyearbyen ligger vest for seismometret lengst til venstre. Illustrasjon: Longyearbyen CO2 Lab / Norsk Polarinstitutt

LES OGSÅ: Reservoaret i Longyearbyen CO2 Lab under lupen

- Seismometrene har vært et supplement til de permanente seismiske målestasjonene vi har utplassert i nærheten av CO2-laben. Disse midlertidige seismometrene har registrert lavfrekvente mikroseismiske hendelser i undergrunnen gjennom sommeren, forteller Daniela Kühn i NORSAR.

210 kuhnKühn er leder for prosjektet SafeCO2 II, som har som mål å undersøke om injeksjon av væske ned i reservoaret under CO2-laben kan skape oppsprekking som gir utslag i form av ørsmå skjelv.

Daniela Kühn er leder for prosjektet SafeCO2 II. Foto: Daniela Kühn

Oppsprekking av et CO2-holdig reservoar kan potensialt lede til lekkasje. Derfor har en viktig del av CO2-labens oppgave vært å overvåke og analysere reservoarets evne til å ta imot større mengder væsker.

På sikt er målet fullskala fangst og lagring av CO2 i Longyearbyen. Men så langt er det kun vann som har blitt injisert ned i reservoaret.

Longyearbyen CO2 Lab


Longyearbyen CO2-laboratorium (LYB CO2 LAB) ble opprettet av UNIS i 2007.
Formålet er å undersøke hvorvidt undergrunnen egner seg for lagring av CO2 fra Longyearbyen kullkraftverk. Visjonen er å kunne demonstrere fullskala fangst og lagring av CO2 innen få år.


Forskningsprosjektet støttes av Norsk forskningsråd (Climit) og industriselskapene ConocoPhillips, Statoil, Lundin, Store Norske Kulkompani, Statkraft, LNS og Baker Hughes.

 

Forskningen foregår i samarbeid med “fastlandsuniversitetene” og forskningsinstitusjoner som CIPR, IFE, CMR, NGI, SINTEF og NORSAR.


LYB CO2 LAB er en samarbeidspartner med forskningsprogrammet SUCCESS og samarbeider med flere internasjonale miljøer.

Den første injeksjonen ble gjort over fem dager i 2010, noe som ledet til et mikrojordskjelv med styrke 1 på Richters skala.

Ifølge Kühn tilsvarer dette en bevegelse på 1 – 2 millimeter i en forkastning med diameter på fem meter. Flere mindre etterskjelv fulgte i kjølvannet av dette menneskeskapte skjelvet.

Etterfølgende injeksjoner ledet ikke til målbare skjelv, men forskerne kunne likevel dokumentere mindre oppsprekkingsepisoder i reservoaret basert på trykk- og væskestrømdata.

Det tyder på at skjelvene var saktegående / krypende («slow slip events»), noe som produserer svake seismiske signaler med en lavere frekvens enn det de utplassere seismometrene kunne måle.

Det er årsaken til at forskerne i sommer plasserte ut midlertidige seismometre av en annen modell.

530x370 Fig3Kartet viser borehullene og seismometrene ved Longyearbyen CO2 Lab. Geologien og borehullene i undergrunnen er vist på venstre side. Illustrasjon: Longyearbyen CO2 lab / Google Earth

- Ved å plassere de ut med en innbyrdes avstand på flere kilometer kunne vi registrere lavere frekvenser. I tillegg er de designet for å kunne plukke opp signaler over en større frekvensbredde, forklarer Kühn.

Til sammenlikning er avstanden mellom de permanente seismometrene ved CO2-laben ca. 0,5 – 1 kilometer. Det er også plassert ut seismometre med 50 meters vertikal avstand i to borehull.

De midlertidige målestasjonene ble innhentet i midten av september, og forskerne har nå gått i gang med å analysere dataene.

LES OGSÅ: Pilotprosjekter for CO2-lagring – for forskning og allmenn aksept

Se reportasje fra Longyearbyen CO2-lab i NRKs Schrødingers Katt

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd111611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: