Fredag 23.8.2019 - Uke 34
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x370 gassLommer av gass ved brønnene i CO2-laben har gitt forskerne nye utfordringer. Foto: Alvar Braathen

Trykket på gassen som nådde én av de to brønnene i brønnparken ble målt til 25 bar, ca. 25 ganger trykket i atmosfæren.

- Gassen ble brent i kontrollerte former, og det tok flere timer før trykket ebbet av til atmosfærisk trykk, forteller Alvar Braathen, professor ved Universitetet på Svalbard (UNIS).

Longyearbyen CO2-lab

Longyearbyen CO2-laboratorium (LYB CO2 LAB) ble opprettet av UNIS i 2007. Formålet er å undersøke hvorvidt undergrunnen egner seg for lagring av CO2 fra Longyearbyen kullkraftverk. Forskningsprosjektet støttes av Norges forskningsråd (Climit) og industriselskapene ConocoPhillips, Statoil, Lundin, Store Norske Kulkompani, Statkraft, LNS og Baker Hughes.
Forskningen foregår i samarbeid med “fastlandsuniversitetene” og forskningsinstitusjoner som CIPR, IFE, CMR, NGI, Sintef og Norsar. LYB CO2 LAB er en samarbeidspartner med forskningsprogrammet SUCCESS og samarbeider med flere internasjonale miljøer.

UNIS-CO2-well-park R.Ronneberg 525px

LES OGSÅ: Ett skritt nærmere klimanøytralt

Vil stadfeste kilden

Forskerne ønsker nå å ta rede på hvor gassen kommer fra.

Den sedimentære berggrunnen på Svalbard inneholder flere lag med høyt innhold av organisk materiale. Nedbryting av dette kan generere gass som kan spre seg via porerom og sprekker i undergrunnen. Slik tror forskerne at gassen som nådde de to brønnene kan ha oppstått.

Braathen opplyser at både Agardfjellet- og Botnheiaformasjonene er kandidater som kan ha stått for lekkasjen. Forskerne gjør nå analyser av gassen for å kunne stadfeste kilden. Resultatene er ventet denne uken.

Vanninjeksjon som planlagt

 braathenFor forskerne som snart ønsker å injisere CO2 i berggrunnen ved Longyearbyen er gassen uønsket.

- Vi trenger tilgang til instrumenter som befinner seg nede i brønnene. Vi kan ikke åpne dem før gassen er borte, forteller Braathen.

Alvar Braathen er professor i strukturgeologi ved UNIS. Foto: UNIS

Det har lengde vært planlagt å gjennomføre en test av vanninjeksjon ned i berggrunnen. Vanninjeksjonen skal gi forskerne mer informasjon om reservoaret, som senere i prosjektet vil bli injisert med karbondioksid.

Testen har ikke blitt stoppet etter at gassen ble oppdaget. Tvert i mot kan vannet bidra til å forflytte gassen vekk fra reservoarene, i følge Braathen.

Sikkerhet i høysetet

Om vanninjeksjonen ikke fjerner gassen, har forskerne flere ess i ermet og god kontroll på sikkerheten.

- Vi har gode rutiner for å ivareta sikkerheten, for eksempel monitorering av trykket ved brønnhodet. Vi kan dessuten slippe ut gassen eller brenne den. Siste utvei vil være å stenge brønnen, opplyser Fred Skancke Hansen, leder for helse, miljø og sikkerhet ved UNIS.

Trykket på gassen utgjør ikke noe sikkerhetsproblem, i følge Braathen

- Gasstrømmen har et nåværende trykk på 25 bar, men brønnen kan klare opp mot 300 bar, forsikrer Braathen.

Fokus på lagring, ikke produksjon

Det er lite trolig at brønnene til CO2-laben vil bli gassprodusenter med det første.

- Vi vet ikke om mengden gass kan være kommersiell da vi ikke har utført noen produksjonstest. Vårt fokus er uansett på lagring av CO2, avslutter Alvar Braathen.

530x797 FlareTrykket på gassen som nådde én av de to brønnene i brønnparken ble målt til 25 bar og ble brent i kontrollerte former. Foto: Alvar Braathen

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd111611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: