Fredag 22.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Kjell Stordahl imøtegår påstandene i Sigmund Hansliens «underlige» innlegg i debatten om klimapanelets estimater.


Sigmund Hanslien hadde et underlig innlegg på Geoforskning som han kalte «Stordahls feilslåtte konklusjoner».

I innlegget mitt her, imøtegår jeg de påstandene som Hanslien kom med og utdyper samtidig de konklusjonene som jeg hadde i min artikkel «Klimapanelets feilaktige estimater» der FNs klimapanels (IPCC) langsiktige globale temperaturprognoser evalueres.

Senatshøring Representantenes hus 29. mars 2017

Jeg tar i dette innlegget utgangspunkt i den ferske senatshøringen i Representantenes hus 29. mars 2017: Climate Science. Assumptions, policy implications, and the scientific method der Judith Curry, John Christy, Michael Mann og Roger Pielke Jr. var innkalt. Den er dokumentert som ISBN 978-0-9931189-5-1 og også som GWPF report 24.

Og utgangspunktet mitt er John R. Christys vitneprov. Han er professor i Atmospheric Science, Alabama’s State Climatologist og direktør for Earth System Science Center ved University of Alabama in Huntsville.

I vitneprovet sier han at han blant annet samarbeider med dr. Roy Spencer hvis resultater jeg også brukte i min artikkel.

John R. Christy går i vitneprovet igjennom observert temperaturutvikling og IPCCs temperaturprognoser. Han konstaterer at IPCCs temperaturprognoser er signifikant forskjellig fra temperaturobservasjonene på 1% signifikansnivå. Dette gjelder for satellittobservasjoner, for ballongobservasjoner og for reanalyser.

Figur 1 viser det tropiske båndet (20°S - 20°N) under 50 000 fot der temperaturen måles.

530x399 1Figur 1 Canadisk klimamodell basert på temperaturutvikling 1979 - 2016 som viser temperaturfordeling i høyde over havet og lengdegrad.

Dette tropiske båndet, også kalt TMT (Temperature of Mid-Troposphere) er av spesiell interesse fordi den dekker det området som er antatt å bli raskest oppvarmet ut fra IPCCs drivhusteori.

I www.Climate4you.com er samme figurer og mer bakgrunnsmateriale vist.

Temperaturobservasjonene er rettet inn mot dette området.

Figur 2 viser oppdatert midttropisk temperaturutvikling i årene 1979 - 2016, basert på Christys vitneprov.

530x361 2Figur 2 Midttropiske temperaturverdier. Fem års glidende gjennomsnitt av årlige temperatur-middelverdier 1979 - 2016 basert på satellittmålinger, ballongmålinger og reanalyser sammenlignet med 102 IPCC CMIP5-modeller fordelt i 32 institusjonelle grupper (prikkede kurver) og totalgjennomsnitt ved rød kurve.

Hanslien prøver å bagatellisere at IPCCs modellprojeksjoner eller det jeg har valgt å kalle prognoser ikke har så stor betydning fordi disse prognosene mer er «simuleringseksperimenter» for å bedre forståelsen av hvordan de forskjellige faktorer påvirker modellresultatene og at det ikke er det samme som IPCCs projeksjoner.  

Jeg stiller meg sterkt uforstående til et slikt utsagn. Legg merke til at disse prognosene presenteres i en senatshøring. Dersom dette kun var «en lek» med tall, burde dette fremkommet i selve høringen.

IPCCs utsagn om fremtiden er for alvorlig og forårsaker så enorme investeringer at det neppe kan aksepteres at de ikke er utviklet etter best mulig prognosekunnskap.

Figur 2 viser en skremmende utvikling med stadig større avstand mellom IPCCs prognoser og temperaturobservasjonene. Dette stemmer godt med Dr Roy Spencers figur som jeg viste i min artikkel.

John Christy definerte i sitt vitneprov de tre troposfære temperaturobservatorene som følger:

  • Satellittobservasjoner som måler atmosfærisk temperatur. Dette gjøres ved UAH (University of Alabama in Huntsville), RSS (Remote Sensing Systems), San Rafael, CA og NOAA.
  • Ballonger med temperaturobservasjoner målt på riktig nivå og dokumentert ved University of Vienna, NOAA og University of New South Wales
  • Reanalyse. Flere hovedværsentre på jorden observerer atmosfæriske tilstander hver 6. time på ulike høydenivåer. Sammensatt med satellittdata og ballongdata brukes dette til reanalyse av temperaturen.

Hensikten med de tre temperaturobservatorene er å vise konfidens og spredning i temperaturutviklingen.

John Christy refererte i senatshøringen også til statistiske tester på forskjell i midttropisk temperaturutvikling mellom gjennomsnittet av IPCCs 102 klimamodell-prognoser og temperaturutvikling basert på satellitter, på ballonger og på reanalyse og fant forskjell på 1 % signifikansnivå.

Det vil være ekvivalent med at det også for de neste 38 årene vil være signifikant forskjell mellom IPCCs prognoser og reelle temperaturobservasjoner.

Hanslien sier det er interessant at Spencer bruker 5-årsgjennomsnitt for å representere temperaturutviklingen og at han demonstrerer det meningsløse i å bruke sporadiske temperaturtopper fra et enkelt år.

Det er jo nettopp dette Spencer søker å unngå ved å bruke 5 års glidende gjennomsnitt?

Hanslien kommenterer at jeg kun viser temperaturkurver eksempelvis for UAH frem til 2012. Da kan ikke Hanslien hverken ha lest første side i artikkelen min eller figur 1 som viser UAH som går frem til desember 2016 fra www.Climate4you.com?

Hanslien refererer til at temperaturtidsseriene er sammenstilt på en utmerket måte i www.Climate4you.com. Dette er jeg helt enig i og jeg bruker ofte denne svært gode nettsiden og som nevnt er det gjort allerede på side 1 i min artikkel.

Hanslien viser i sitt innlegg et selvkomponert bilde (figur 1b) av observert temperaturutvikling. Denne utviklingen stemmer ikke med Christys figur frem til 2016.

Ellers er det bemerkelsesverdig at Hanslien «pynter» sin figur med observasjoner jan/feb 2017 når han tidligere kritiserer Spencer for det meningsløse i å bruke sporadiske temperaturtopper.

Hanslien trekker frem det faktum at det er svingninger i temperaturen blant annet ved El Niño og La Niña. Dette er riktig, men er det riktig å adressere dette til min artikkel? Jeg har konstatert at IPCC har laget prognoser som klart overestimerer temperaturutviklingen.

Kanskje betraktningene heller skulle rettes til de som lager prognosene og kanskje skulle heller relevansen i de forutsetninger som ligger bak prognosene diskuteres.

Hanslien kommenterer min vurdering av IPCCs 100-årsprognoser. Han regner også på hvorledes global temperatur har endret seg i ulike perioder.

I artikkelen min «Global temperaturutvikling og veksten i CO2 utslipp» på www.forskning.no viser jeg ved bruk av Chow-analyser brudd i global temperaturutvikling etter krigen.  

Det går frem at den globale temperaturen har ligget på et jevnt nivå frem til 1979 for så å stige kraftig opp til år 2000. Deretter har vi hatt en utflating med mer beskjeden vekst. Se min første figur i artikkelen og John Christis figur i høringen.

Dette betyr at ekstrapolasjonen som Hanslien har gjort i sin figur 4 godt kan være feil og det gjelder også de gradienter som han har regnet ut på enkel måte. Prognosemodellering er ikke så enkelt og denne modelleringen representerer ikke dynamikken i tidligere temperaturutvikling.

Dette gjelder forsåvidt også nivået som er forskjellig for henholdsvis overflatemålinger og satellittmålinger.

Hanslien kommenterer min konstatering om at global temperatur har steget 0,8 °C i perioden 1850 – 2010, og mener at temperaturen i perioden 1983 - 2015 har steget med 0,65 °C med stigningstakt 1,5 - 2,0 °C /100 år.

Mitt poeng er at langstidsprognosene til IPCC ser ut til å være for høye for flere av utslippsalternativene. Christys figur 2 for temperaturutviklingen frem til 2017 basert på satellittobservasjoner, på ballongobservasjoner og reanalyser understøtter så langt dette.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: