Søndag 23.4.2017 - Uke 16

logo

Samarbeidspartnere

Svalbards isbreer består av rikholdige grottesystemer som kan besøkes. Her finnes det planterester fra en tid da øygruppa kan ha vært isfri.


530x325 isgrotteIsgrottene på Svalbard er trygge å besøke vinterstid, men det anbefales å ha med guide. Foto/video: Anne Midling / Kommavd. NTNU

Se video nederst i saken.

Over 60 prosent av Svalbard er i dag dekket av is, fordelt på vel 2 000 isbreer. Men flere forskere hevder øygruppa i nord kan ha vært isfri under en varmeperiode for omtrent 3 000 – 4 000 år siden.

Planter fra denne varmeperioden ligger godt bevart i bunnen av dagens isbreer, og på vinteren kan disse studeres på nært hold.

Årsaken er at breene på Svalbard er kalde, i motsetning til de fleste breer i verden som er tempererte. En kald bre er fryst til bakken og bevarer underlaget, i stedet for å slipe det ned.

Professor Ivar Berthling ved Institutt for geografi ved NTNU forteller til nettavisen Gemini.no at flere av breene på Svalbard har grottesystemer som er trygge å besøke nettopp fordi breene er fastfryste vinterstid.

- Grottene vi har på Svalbard er spesielle. Normalt vil vannet i isen finne vei inn i isen. Men hvis isen er kald, har vannet vanskelig for å trenge innover.

- Da kan det dannes kanaler som blir dypere og dypere for hvert år, og som vi kan gå inn i, forteller Berthling.

I grottene ved Longyearbreen har forskere helt i bunnen funnet 1 000 år gamle planter og jord som ble bevart da breen rykket frem.

Svalbard blir varmere

Men de senere årene har permafrosten på Svalbard begynt å tine i takt med stigende lufttemperaturer.

- Temperaturmålinger viser at permafrosten har endret seg dramatisk de siste årene. Det laget som ligger oppå permafrosten blir tykkere, og isen nede i bakken er i ferd med å smelte ut, forklarer professoren.

Effekten av dette er blant annet økt risiko for skred og ras. Høsten2016 ble det utløst flere skred og massestrømmer som følge av kraftig nedbør ved Longyearbyen.

LES OGSÅ: Skred og massestrøm i Longyearbyen

- Det var mye nedbør i kombinasjon med et tykt, aktivt lag oppå permafrosten som gir mye vann i bakken. Det er en typisk situasjon for utløsning av skred.

Video: Anne Midling / Kommavd. NTNU

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

16


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: