Torsdag 23.3.2017 - Uke 12

logo

Samarbeidspartnere

Da Nathorstbreen på Svalbard begynte å rykke frem høsten 2008, ble dette grundig dokumentert av forskere. Blant annet ble det tatt flere hundre bilder fra rutefly, noe som var mulig ettersom breen ligger langs flykorridoren til øygruppa i nord.


530x299 BreeneSvalbards landskap domineres av isbreer, og glasiologene anslår at opp mot 90 prosent surger, det vil si at de i korte perioder får en dramatisk økning i hastigheten og derfor rykker fram, for deretter å «hvile» i lange perioder. Her ser vi Nathorstbreen og de andre breene som utgjør en del av bresystemet. De kalver alle i Van Keulenfjorden. Foto: E. Næss, SAS, september 2009

Høsten 2008 begynte Nathorstbresystemet i Van Keulenfjorden på Svalbard å rykke frem. I løpet av fem år flyttet fronten seg hele 15 kilometer fremover, breen surget.

LES OGSÅ: Opplevde sjeldent fenomen på Svalbard

Surgebreer skiller seg fra vanlige breer ved å ha perioder med særdeles raske fremstøt. Slike breer finner vi i områder med et kaldt klima, og på Svalbard er opp mot 90 prosent av breene surgebreer.

I «surge»-periodene kan hastigheten på brefremstøtene være mange ganger større enn i de rolige periodene. På det meste kan ismassene bevege seg tusen ganger så raskt som de vanligvis gjør.

LES OGSÅ: Formel 1-breene på Svalbard

Den nylige Nathorst-surgen er antakeligvis den første surgen på Svalbard der selve oppsprekkingen og fremrykkingen ble varslet. De fleste surger har så langt ikke blitt oppdaget før de har vært i gang.

Uortodokse metoder som fotodugnad (crowdsourcing) ble tatt i bruk for å dokumentere så mye som mulig av den siste surgefasen, selve framrykkingen.

Tilfeldigheten ville det slik at ruteflyet mellom Longyearbyen og Tromsø passerer dette bresystemet.

En kampanje for å få folk til å ta bilder på godværsdager og levere dem til prosjektet ble satt i gang.

I tillegg fikk prosjektet god støtte fra SAS Groundservice som sørget for at et kamera ble sendt med pilotene på tur til Tromsø, der kameraet ble levert og sent opp igjen med neste fly.

På denne måten ble det tatt flere hundre bilder som viser oppsprekkingen og utviklingen i bresystemet.

Fjernanalyse er også tatt i bruk for å finne ut hvilke høydeendringer som pågikk i årene før surgen.

Ved å sammenlikne ulike terrengmodeller (målte høyder over hele breen) kan høydeendringer følges gjennom surgen, og de viser det samme mønsteret i de ulike delene av bresystemet.

Først bygger breene seg opp i øvre del over en lengre periode, samtidig som nedre del blir tynnere på grunn av smelting og fronten kalver tilbake.

Allerede i perioden 1990 til 2003 var det økt aktivitet i de øvre breområdene. Hastighetene økte, og breoverflaten senket seg som følge av begynnende masseforflytning, mens breen langsomt ble tykkere lengre ned.

I perioden 2003 – 2008 gikk prosessen fortere, samtidig som deler av brefronten fremdeles var i tilbakegang. Her var isen antakeligvis fremdeles frosset fast i underlaget.

Den fungerte som en demning for massene lenger opp, som nå beveget seg raskere nedover. Breen ble derfor tykkere her.

Det lå i kortene at fronten snart ville rykke frem, men det var ikke mulig å si akkurat når det ville skje.

Spenningen var stor i begynnelsen av 2009 da mørketida gikk mot slutten, og det begynte å bli lyst nok til å se eventuelle endringer.

I midten av februar var det ingen tvil. Observasjoner fra bakken viste at breene var på fremmarsj.

Bilder tatt fra fly i mars avslørte at fronten hadde rykket hele tre kilometer fram i løpet av fem vintermåneder, og den hadde også pløyd opp havisen i fjorden.

AnimasjonFire tidsbilder fra surgen ut i Van Keulenfjorden. De stammer fra en serie bilder som er tatt av en rekke fotografer gjennom hele surgeperioden. Dette er geologenes form for crowd-sourcing. Foto: F. Mehlum, O. Einang, C. Quillfeldt, M. Sundt

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

11


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: