Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Ekspedisjonen FRAM–2014/2015 har nå tilbrakt seks måneder på et isflak i Polhavet der de stadig gjør nye funn som gir oss mer kunnskap om geologien i Arktis. Lille julaften fikk de fløyet inn julematen.


530x285 DriftDen røde linjen viser hvordan Sabvabaa har drevet siden de forlot isbryteren Polarstern 30. august i fjor. Yngve Kristoffersen er godt fornøyd med havstrømmene som har latt dem drive langs Lomonosovryggen mye lengre enn hva forskerne hadde turt å håpe på. Resultatet er mer verdifulle data fra et lite utforsket område. På kartet ser vi også posisjonen til Lance, forskningsfartøyet som benyttes av Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner. Illustrasjon: FRAM-2014/2015

Seks måneder. Så lenge har de to ekspedisjonsdeltakerne på FRAM–2014/2015 levd og jobbet på luftputebåten Sabvabaa som driver på et isflak i Arktis.

Godt utstyrt med måleinstrumenter, kommunikasjonsutstyr og nødvendige forsyninger, har ekspedisjonen som mål å øke vår kunnskap om geologien i Polhavet.

LES OGSÅ: Jakter Polhavets hemmeligheter

Det er ikke enkelt å forestille seg hvordan tilværelsen er for ekspedisjonsleder Yngve Kristoffersen, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og profesjonell eventyrer Audun Tholfsen.

De forlot isbryteren Polarstern 30. august i fjor, og har siden den gang vært fysisk isolert fra omverdenen i bitende kulde og, for mesteparten av tiden, i stummende mørke.

I november i fjor fikk de to eventyrerne for alvor oppleve de tøffe forholdene i Polhavet. Isflaket de bor og jobber på begynte å sprekke opp.

Hele ekspedisjonen sto på spill da vitenskapelig utstyr, drivstoff og annen proviant var nær ved å falle ned i de åpne sprekkene eller blitt knust til pinneved der isen ble presset sammen.

LES OGSÅ: Dramatikk i isødet

Fikk fløyet inn torsk og pepperkaker

530x330 ChristmasJULEMIDDAGEN: 23. desember ble julemat og nødvendig utstyr fløyet inn av det norske luftforsvaret. For ekspedisjonsdeltakerne Yngve Kristoffersen (til venstre) og Audun Tholfsen, smakte nok maten ekstra godt etter å ha tilbrakt hele dagen med å finne og bringe tilbake resten av utstyret fra flyleveransen. Foto: FRAM-2014/2015

Lille julaften fikk de to eventyrerne fløyet inn «julegaver» fra Luftforsvarets 333 skvadrons overvåkingsfly P-3 Orion.

Forsyningen, som hadde blitt avtalt i forkant av ekspedisjonen, bestod av 16 kasser med diverse nødvendig utstyr, samt et par kasser med julemat, frukt og pepperkaker. Fersk torsk var også med i forsyningen. Det siste var en hilsen fra fjernsynskanalen TV2.

Da Orionflyet nærmet seg Sabvabaa, hadde de to ekspedisjonsdeltakerne plassert ut en rekke LED-lys i isen som dannet en 700 meter lang stripe. Dermed visste mannskapet på flyet når og hvor de skulle slippe ut lasten.

Lasten hadde stort sett tålt landingen godt, men noe utstyr krevde små reparasjoner av Tholfsen i etterkant. Pepperkakene ble knust til støv og frukten var godt klemt, uten at det førte til noen dårlig stemning i leiren.

23. desember var også Kristoffersens 73. bursdag, noe som ble feiret med en torskemiddag. Begivenheten ble filmet og opptakene sendt til TV2.

Resten av julen var svært kald, noen ganger med temperaturer under - 40 °C. Romjulsdagene ble stort sett benyttet til å pakke ut julegavene, altså de nye forsyningene.

Generatorsvikt

I midten av januar gikk begge ekspedisjonens dieselgeneratorer ned for telling på grunn av feil på ventilene.

I ukesrapporten skrev forskerne at problemene ikke ville true ekspedisjonen, men at de blant annet ikke kunne generere varme for å smelte snø til dusjen, og at de ikke hadde strøm til å tilberede mat eller til utendørs belysning.

De seismiske målingene måtte også opphøre fordi de manglet strøm til å holde kompressoren varm. Dette ordnet seg i løpet av noen dager, da Tholfsen på hendig vis fikk satt i gang et alternativt varmesystem.

Nye funn fra Lomonosovryggen

530x352 VulkanismeSeismisk seksjon som viser et tverrsnitt over Lomonosovryggen. I rødt er markert lagpakker som kan være lavastrømmer eller magmatiske intrusjoner. Disse kan ha hatt sitt opphav for 90 millioner år siden da Amerasiabassenget og Polhavet begynte å åpne seg. Illustrasjon: FRAM-2014/2015

Sabvabaa har drevet over Lomonosovryggen i hele fem måneder, langt mer enn hva de to ekspedisjonsdeltakerne hadde turt å håpe på.

Kristoffersen har beregnet at de innen ekspedisjonen er over kan ha drevet mer enn 200 nautiske mil langs ryggen, tilsvarende en fjerdedel av hele dens lengde.

Det betyr at de to forskerne får samlet inn betydelig mer data fra et lite utforsket område enn hva de hadde forutsett.

Lomonosovryggen er regnet som et kontinentalfragment som ikke har noen seismisk aktivitet (aseismisk). Kristoffersen noterte i ukesrapporten at det derfor var interessant at de seismiske målingene viste at en rekke store undersjøiske ras har gått langs ryggen.

I tillegg har de observert flere forkastninger i de flate lagpakkene på toppen av ryggen. Funnene kan tyde på at ryggen likevel har hatt noe seismisk aktivitet.

Andre funn fra de seismiske målingene er lagpakker som ser ut til å være av vulkansk opphav. Disse befinner seg under de sedimentære lagene på toppen av Lomonosovryggen. I følge Kristoffersen kan det dreie seg om lavastrømmer og/eller magmaintrusjoner.

Kristoffersen mener disse funnene kan være nok en indikator på at omfattende vulkansk aktivitet fant sted i de østlige delene av Arktis for 90 millioner år siden under åpningen av Amerasiabassenget og Polhavet.

Denne vulkanske aktiviteten er også påvist fra andre deler av Lomonosovryggen og fra et platå nær Ellesmereøya nord i Canada.

Tar tran hver dag

530x341 MørkeI midten av januar var sola omtrent 14 ° under horisonten, og de to forskerne merker godt mangelen på dagslys på kroppen. Foto: Audun Tholfsen

Kulden, mørket og de tøffe arbeidsforholdene merkes godt på kroppen. Ekspedisjonsdeltakerne skriver at spesielt mangelen på dagslys har stor påvirkning på energien og gjør alle dagens gjøremål ekstra anstrengende.

Derfor er de ekstra påpasselige med et godt og variert kosthold (så langt rasjonene de har tilgjengelig tillater), og de tar i tillegg vitaminer og tran hver dag.

Ved Nordpolen var sola omtrent 14 ° under horisonten i midten av januar. Til sammenlikning står sola 11 ° under horisonten på årets mørkeste dag i Longyearbyen.

Det er med andre ord bekmørkt, og ikke vanskelig å la seg imponere over hva de to forskerne faktisk klarer å få gjennomført under de tøffe arktiske forholdene.

Luftputebåten skal etter planen drive mot Framstredet. Det er forventet at de når iskanten til sommeren.

Du kan følge ekspedisjonen på geonova.no som publiserer ukentlige rapporter.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: