Tirsdag 18.6.2019 - Uke 25
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Permafrosten i det sørvestlige Barentshavet var trolig tynn under siste istid. Forklaringen er blant annet høy varmestrøm fra Jordas indre og isstrømmer.


530x679 fig1Figur 1. Kartlagt tykkelse (i meter) av dagens permafrost i Russland (basert på Kondratyeva og Ershov, 1986).

Permafrost er jordlag som forblir ved eller under 0 °C i minst to påfølgende år. På den nordlige halvkule dekker permafrosten i dag ca. 25 prosent av landarealet.

Tykkelsen av permafrosten varierer fra mindre enn en meter til mer enn 1 500 meter. Figur 1 ovenfor viser kart over dagens tykkelse av permafrosten i Russland.

LES OGSÅ: Hvor tykk var isen under siste istid?

Mesteparten av permafrosten som eksisterer i dag ble dannet under istidene, og har vedvart gjennom varmere mellomistider (slik som nå). Vi har her gjort et forsøk på å estimere hvordan permafrosten kan ha sett ut under siste istid som startet for 115 000 år siden.

For å beregne forandring av permafrosttykkelse over tid, brukes gjerne løsning av “Stefan's problem”; i russisk litteratur kalles dette ofte ‘Leibenzon’- eller ‘Kydryavtsev’-ligning (Ershov, 2002).

Selv med gode matematiske modeller, er nøyaktig estimering av fortidens permafrost ikke mulig da det er så stor usikkerhet rundt mange viktige parametre. Dette gjelder varighet på de ulike stadiene under istiden, isens form, og ikke minst temperaturen under isen.

Når det gjelder temperaturene under isen, kan analyse av landskapet være til hjelp. Dette kan gi oss hint om hvor det kan oppstå isstrømmer og hvor isen kan være fastfrosset.

Vi kan også bruke data fra isen på Grønland og i Antarktis for å forstå hva temperaturene under isen kan ha vært. For eksempel oppstår de kaldeste områdene under Antarktis-isen der hvor isen er tynnest.

LES OGSÅ: Hvordan så Norge ut før istidene?

Figur 2 (nedenfor) viser en modell for varighet av fastfrosset is under siste istid i våre områder.

530x475 fig2Figur 2. Antatt maksimal varighet (i år) av fastfrosset is under siste istid. 

Av andre viktige parametre i modelleringen, kan nevnes at variasjon i varmeledningsevne og vanninnhold i undergrunnen kan gi betydelig variasjon i beregnet permafrosttykkelse.

Permafrost er vanligvis mye tykkere i krystalline bergarter enn i sedimentære bergarter. Jordas varmestrøm har svært stor betydning for utvikling av permafrosttykkelse; det samme gjelder havnivåendringer.

Selv om det er store usikkerheter, har vi kommet fram til et mulig estimat av utbredelse og tykkelse av permafrosten under siste istid.

530x580 fig3Figur 3. Estimat av maksimal utbredelse og tykkelse (i meter) av permafrosten under siste istid.

Beregnet utbredelse og tykkelse av permafrost, som vist i figur 3, kan betraktes som et maksimumsestimat.

Som vi ser, er beregnet permafrost i Barentshavet relativt tynn – på grunn av høy varmestrøm i området. Områder dominert av isstrømmer vil antakelig også være preget av lite eller ingen permafrost.  

Dette studiet er del av prosjektet ”Neogene Uplift of the Barents Sea” som var støttet av Norges Forskningsråd og oljeselskapene ConocoPhillips, Total, OMV, Wintershall, GdF Suez, E.ON, Noreco og Det Norske.


Referanser
Ершов Э.Д., 2002. Общая геокриология. М.: Изд-во МГУ, 682 с.
К. А. Кондратьева, Э. Д. Ершов, 1986. Карта распространения и мощности криолитозоны СССР.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd103111s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: