Torsdag 23.3.2017 - Uke 12

logo

Samarbeidspartnere

I løpet av 1900-tallet har tidevannisbreen Tunabreen i vestlige Svalbard avansert tre ganger og opprettet en fantastisk sett av glasiale landformer på havbunnen.


137x166 flinkAnne Flink er PhD-student i arktisk marin geologi ved UNIS og bor i Longyearbyen.

 

Hun jobber med glasiale landformer på havbunnen. Målet er å rekonstruere dynamikken til isbreer med marine terminerende brefronter, samt Barentshavets isdekke under den siste istid. 

 

Dette er hennes bidrag til vår nasjonale formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

530x310 fig1Fig. 1. (a) Karten viser Tempelfjordens lokasjon i vestlige Svalbard. (b) Zoom inn av Tempelfjorden. Vi kan se att den batymetriske dataen tekker hele fjorden. De ulike fargene i data settet representerer ulike dybder under havflaten, hvor lilla er dypest og rød grunnest. Den lille svarte boksen viser lokasjonen av figur to. Bakgrunnskart fra Svalbardkartet NPI. Batymetri data er presentert med tillatelse fra Norsk Hydrografisk institutt, tillatelse nr. 13/G706.

Øygruppen Svalbard i Arktis er til 60 % dekket av isbreer. Isbreer kan ha forskjellig utseende, de kan være flere hundrevis km brede og opp til tre km høye, som isdekket på Grønland og i Antarktis. Isbreer kan også være mye mindre og dekke Alpine daler eller enkelte fjell, som Larsbreen utenfor Longyearbyen.

Flere av Svalbards isbreer er såkalte tidevannisbreer. Dette innebærer at de terminerer i havet. De har hva vi kaller for en kalving front, hvilket innebærer at de mister store deler av sin masse gjennom at isberg faller ned fra brefronten og flyter ut mot havet.

Flere av disse tidevannisbreene er også av surge typ, hvilket innebærer at de helt plutselig kan avansere flere km i løpet av ett år uten å være påvirkede av klima.

Når en tidevannisbre beveger seg fremover under en surge rører den om sedimentene som har akkumulert på havbunnen under hundre til tusenvis år. Isbreen former landformer under sin fremfart.

Ulike landformer opprettes under ulike faser av surgen. Flere km lange glasiale linjeasjoner skapes når isbreen raskt avanserer ut i fjorden. Under surgens maksimale fase former isbreen en stor morenerygg av alt sediment som fremskyndes til brefronten. Mindre morenerygger skapes etter surgen har stoppet og isbreen igjen trekker seg tilbake inn i fjorden.

Tunabreen som ligger i vestlige Svalbard er en surging tidevannisbre (Fig. 1). I løpet av de siste hundre årene har Tunabreen opplevd tre surger, under 1930, 1970 og senest mellom 2003-2005. Under hver surge avanserte brefronten ut i fjorden og skapte en av disse landforms samlinger.

530x442 fig2Indre del av Tempelfjorden. Morenerygger er merket i rødt og brefronten posisjon etter surgen i 2004 med svart. Bakgrunnen viser et flyfoto fra 2009 (NPI).

I figur to kan vi se de to store moreneryggene som formet seg under de maksimale surge fasene i 1970 og 2004. Vi kan også se de små moreneryggene som har formet seg efter 2004 års surge og dekker glasiale linjeasjoner. Etter den seneste surgen har Tunabreen trukket seg tilbake 1 km og etterlatt et sett av fem små morenerygger.

Ved å kombinere batymetrisk data og flyfotoer har vi vært i stand til å matche undervanns moreneryggene til brefrontens stillinger. I figur to vises de kartlagte moreneryggene med røde linjer og brefrontens posisjon mellom 2004-2010 vises med svart.

På denne måten kan vi vise at isbreen skaper en ny morenerygg hvert år under retrett fasen. Disse små morenerygger skapes under vintertid, da Tempelfjorden er dekt av havis. Havisen fungerer som en buffer mot brefronten og motvirker kalvning, hvilket innebærer at brefronten avanserer litt under hver vinter og skyver opp sedimentene på havbunnen til en morenerygg.

Men hvorfor er små morenerygger på havbunnen av interesse for oss forskere?

Når det kommer til Tunabreen har vi vært heldige å ha tilgang til både marin batymetrisk data og flyfotoer, men i de fleste tilfeller har ikke forskere tilgang til begge datatyper. Det er vanskelig å rekonstruere hvordan isbreer har rørt seg, men gjennom å samle in data om glasiale landformer som er karakteristiske for ulike typer av isbreer, kan vi rekonstruere hvordan isbreer oppførte seg i det siste.

I dette tilfellet fungerer Tunabreen som et eksempel vi kan sammenligne andre breer til. Hvis vi finner disse små morenerygger andre steder på havbunnen kan vi anta at de har dannets årligen av en surge typ isbree.   

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

11


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: