Fredag 22.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Metan har lekket opp fra havbunnen utenfor Svalbard i minst 2,7 millioner år. Ny forskning viser at minst to store utslipp har skjedd i løpet av denne perioden.


530x235 vestnesaIllustrasjon av havbunnen utenfor kysten av Vest-Svalbard. Illustrasjon: Andreia Plaza Faverola/CAGE

Vi bekymrer oss for drivhusgassen metan. Gassen har mye kortere levetid i atmosfæren enn CO2. Men virkningen av metan på klimaendringer er over 20 ganger større, over en 100-års periode. 60 prosent av metangassen i atmosfæren kommer fra menneskeskapte utslipp.

Men metan er en naturlig gass, og flerfoldige gigatonn av den er fanget under havbunnen i Arktis.

Og den lekker ut. Og det har den gjort lenger enn menneskene har vandret på jorden.

180x233 andreia– Ved Vestnesaryggen i Framstredet utenfor kysten av Svalbard har metanutslipp pågått med jevne mellomrom så langt tilbake som 2,7 millioner år, sier Andreia Plaza Faverola, forsker ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø.

Hun er førsteforfatter bak en ny artikkel i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Andreia Plaza Faverola er forsker ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT. Foto: Maja Sojtaric/CAGE

– Halvparten av Vestnesaryggen har svært aktive utslipp av metan. Den andre halvparten er inaktiv. Men det er åpenbare groper på den inaktive halvdelen, hulrom og bulker i havbunnen, som vi gjenkjente som tegn på tidligere utslipp. Så vi lurer på hva som aktiverer eller deaktiverer lekkasjene fra sedimentene i dette området, sier Plaza Faverola.

Hvorfor 2,7 millioner år?

Sammen med et team av marine geofysikere fra CAGE, brukte Plaza Faverola P-kabel 3D-seismikk for å finne ut av det.

LES OGSÅ: Følger gasshydratene fra år til år

– De siste 2,7 millioner år har den nordlige halvkule hatt en rekke istider som har påvirket sedimentene. P-kabel hjalp oss til å se trekkene i sedimentene som indikerer gassutslipp i denne perioden.

LES OGSÅ: Ny viten om isen i Arktis

– Disse elementene kan være topper eller hulrom begravet under havbunnen. De danner såkalte gasspiper i de seismiske dataene. Gasspipene vises som vertikale forstyrrelser i lagene og gjør oss i stand til å rekonstruere utviklingen av gassutslipp fra dette området, sier forskeren.

Hvordan frigjøres metan?

Ved å bruke denne metoden, var forskerne i stand til å identifisere to store begivenheter av gassutslipp i denne perioden: En for 1,8 millioner år siden, den andre for 200 000 år siden.

Det betyr at det er noe som aktiverer og deaktiverer utslippene. Plaza Faverolas artikkel gir en plausibel forklaring: Det er bevegelsen til de tektoniske platene som påvirker gassutslipp.

– Selv om Vestnesaryggen er på en passiv margin, ligger den mellom to oseaniske rygger som sprer seg sakte. Spredninger påvirker den passive marginen av Vest-Svalbard, og selv små mekaniske kollaps i sedimentene kan utløse gasslekkasjer, sier Plaza Faverola.

Hvor kommer metanet fra?

Plaza Faverola tror ikke gasshydratene under Vestnesaryggen står i fare for å tine.

– Dette gasshydratsystemet ligger på dypt vann, noe som betyr at det er i permanent kulde og under et stort trykk. Trykket stabiliserer hydratene og systemet er derfor ikke sårbart for globale temperaturendringer, forklarer Plaza Faverola.

Men hun påpeker at det finnes gass som ikke er frosset under hydratene. Mengden av denne gassen kan øke hvis hydrater smelter ved foten av stabilitetssonen, eller hvis gass fra dypere lag siver inn i systemet.

– Dette kan øke trykket i den nederste delen av systemet, og den frie gassen kan unnslippe havbunnen gjennom gasspiper. Men hydratene vil fortsatt være stabile i dette scenariet, sier hun.

530x346 sedimentsSlik ser et seismisk bilde av en gasspipe ut. Illustrasjon: Andreia Plaza Faverola/CAGE

Historiske metanutslipp sammenfaller med temperaturøkning

Gjennom Jordas historie har det vært flere korte perioder med betydelig økning i den globale temperaturen. Og disse periodene sammenfaller ofte med høye mengder av metan i atmosfæren, noe vi ser arkivert i iskjerner.

Forskere som Plaza Faverola diskuterer stadig hva som er årsaken til disse metanutslippene.

– En hypotese er at massiv gasslekkasje fra geologiske kilder, for eksempel vulkaner eller havsedimenter, kan ha påvirket det globale klimaet. Det vi vet er at det er store mengder metan som i dag frigjøres fra havbunnen. Hva vi trenger å vite mer om er hvorvidt drivhusgassen når ut i atmosfæren. Eller om den noen gang gjorde det, sier Plaza Faverola.

Les hele saken og se video på nettsidene til CAGE


Referanse

Role of tectonic stress in seepage evolution along the gas hydrate-charged Vestnesa Ridge, Fram Strait. A.Plaza Faverola, S.Bünz, J.E.Johnson, S. Chand, J. Knies, J. Mienert and P. Franek. Geophysical Research Letters. 2015.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd042011s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: