Torsdag 21.6.2018 - Uke 25

logo

Samarbeidspartnere

Flere byggeprosjekter i Bjørvika har den siste tiden opplevd problemer knyttet til innsynking. Kjell Karlsrud i NGI var fagmannen som først påpekte hva som egentlig foregår ved Oslos havneområde.


530x395 karlsrudKjell Karlsrud er teknisk ekspert ved Norges Geotekniske Institutt. Foto: Ronny Setså

Grunnen i Bjørvika synker i et høyere tempo enn hva som har vært forutsett av statlige aktører og entreprenører. I tillegg foregår det horisontale forskyvninger. Dette har gitt setningsproblemer og skapt usikkerhet rundt hva som vil skje med grunnen i takt med at stadig flere bygg reises.

Kjell Karlsrud er sivilingeniør med spesialisering innen geoteknikk og teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt. Han er en av Norges fremste eksperter innen peler, fundamentering og grunnforhold.

I fjor høst skrev Karlsrud en rapport der han påpekte hvilke problemer en kunne forvente å få ved utbygging i Bjørvika knyttet til setninger.

LES OGSÅ: Doktorgrad – 66 år gammel

Bjørvika gulesiderFlyfoto over Bjørvika. Foto: Gule Sider

Er innsynking i Bjørvika et nylig oppdaget fenomen?
Nei, at det foregår terrengsetninger i området har vært kjent i vel 50 år.

Beskriv grunnforholdene i Bjørvika.
Bjørvika representerer en gammel sjøbunn, og flere titalls meter med marin leire er avsatt over grunnfjellet i området.

I tillegg har det over flere århundrer blitt dumpet fyllmasser som har ekspandert strandlinjen og havneområdet sørover. Fyllmassene har en tykkelse på opptil 5 meter.

StrandlinjeStrandlinjen ved Bjørvika har blitt bygget ut med fyllmasser over flere århundrer. Linjene markerer strandlinjen ved tidligere årstall. Illustrasjon: Karlsrud et al. 2013 (etter NGI, 2002)

Er setningene i Bjørvika naturlige, eller skyldes de menneskelig aktivitet?
Både og.

Naturlige setninger har forekommet i området siden den marine leiren ble avsatt. Dette skyldes konsolidering (kompaksjon), og vil kort fortalt si at leirmineralene gradvis legger seg tettere og skiller ut vannet i porene på grunn av trykket de er utsatt for.

Fyllmassene i området bidrar mest til setningen, som i dag ligger på mellom 3 og opptil 13 millimeter per år.

Når det nå graves opptil 10 meter dype byggegroper i området, vil det føre til at poretrykket i den marine leiren synker. Redusert poretrykk leder til økt spenning mellom leirkornene, og vi får en tilleggskonsolidering utover den naturlige konsolideringen. Dette gir høyere innsynkingsrater.

Har Bjørvika dårligere grunnforhold enn andre bydeler i Oslo?
Ja, det er fordi Bjørvika er den bydelen som har størst utbredelse og tykkelse av fyllmasser. Men også Studenterlunden ved Nationaltheatret har lignende forhold og setningshastigheter.

Hvilke problemer gir setningene?
En ting er det estetiske. Bygningene og Dronning Eufemias gate er fundamentert på grunnfjellet, mens terrenget rundt synker. Dette skaper glipper mellom betongdekket og terrenget og ser rett og slett ikke bra ut.

Verre er det med ledningsnettet, som synker med terrenget, samtidig som det står fastmontert i byggene. Da kan man få et problem i overgangen. En kan også risikere å få motfall på ledninger, det kan spesielt være et problem for avløpsnettet.

Et tredje problem er at setninger også skaper horisontale forskyvninger. Dette skyldes at setningene er lokale, og avtar med avstanden fra for eksempel en byggegrop.

Horisontale forskyvninger kan blant annet gi påkjenninger på peler, noe det ikke tas høyde for i prosjekteringer. Dette har vi for eksempel sett gjøre utslag på Nordenga bru, der det har blitt rapportert om sprekker i betongen.

Hva kan gjøres annerledes i Bjørvika?
Allerede i 2012 startet vi en nytt forskningsprosjekt ved NGI kalt BegrensSkade. Bakgrunnen for dette prosjektet var at vi så at enkelte nye byggemetoder så ut til å forårsake mer skade enn forventet.

Gjennom prosjektet forsøker vi å forbedre metodene for å begrense potensielle poretrykkendringer i grunnen og skader generelt. Vi er også interessert i å utvikle helt nye byggemetoder.

BegrensSkade består av 23 private og offentlige prosjektpartnere.

Dybde til fjellKartet viser antall meter med leiravsetninger over grunnfjellet. I enkelt deler av Bjørvika er dybden til grunnfjellet over 80 meter. Illustrasjon: Karlsrud et al. 2013

Hvilken rolle spiller landheving og havnivåstigning for Bjørvika?
Landhevingen er et resultat av at jordskorpen ble presset ned i mantelen av isdekket under de siste istidene. I Oslo er dagens landheving ca. fem millimeter per år.

Setninger i Oslo varierer lokalt. Våre erfaringstall tilsier at den naturlige setningen utgjør ca. én millimeter per år per ti meter med leiravsetninger oppå grunnfjellet.

Dermed vil 50 meter med leiravsetninger på et gitt sted kompensere for landhevingen. Enkelte steder i Bjørvika har mer enn 50 meter avsetninger, og synker derfor i forhold til havnivået.

I tillegg må det tas hensyn til havnivåstigningen, som ifølge FNs klimapanel er forventet å være 40 centimeter frem til år 2100. I de delene av Bjørvika som opplever høye setningsrater, kan dette utgjøre et problem i fremtiden, spesielt ved stormflo.

Men bygningene er pelet til grunnfjellet, og vil altså ikke synke slik terrenget gjør.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

24phd080808s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: