Torsdag 18.4.2019 - Uke 16
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

De eldste funnene av fosforitter er ca. to milliarder år gamle. Nå har et internasjonalt forskerteam med NGU-forsker Aivo Lepland i spissen funnet ut hva som var opprinnelsen.


530x440 bakterieFossilisert svovelbakterie sett i elektronmikroskop. Runde svovelbakterier, som konsentrerer fosfor, er de aller største bakterier som er funnet i moderne avsetninger og kan ha en diameter opp till 0,75 mm. Foto: NGU / FAR DEEP

- Fosforitter i to milliarder år gamle bergarter har vært kjent lenge, men opprinnelsen har hittil vært et lite mysterium, forteller forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

For ca. 2,3 milliarder år siden økte mengden oksygen i Jordas atmosfære dramatisk. Det har lenge vært innlysende i forskermiljøet at det finnes en kobling mellom inntoget av oksygen i atmosfæren og dannelsen av de første fosforittene, men selve dannelsesmekanismen har vært ukjent.

Ny forskning som er utført av Lepland og hans internasjonale forskerteam, hevder å ha løst «fosforittmysteriet».

I en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, viser forskerne at svovelbakterier spilte en avgjørende rolle. Gjennom sitt stoffskifte samlet svovelbakteriene opp fosfor og sørget for dannelsen av fosforitt.

Forskerteamet har lenge undersøkt urgamle bergarter, senest i unike borekjerner fra russiske Karelen, som ble boret som en del av FAR DEEP-prosjektet.

Disse kjernene avdekket blant annet fosforrik svartskifer med fossiliserte bakteriematter av organismer som bruker svovel og metan. Liknende mikroorganismer finner man i moderne avsetningsbassenger med høy produksjon av organisk materiale, hvor svovelbakterier formidler dannelsen av fosforitt, blant annet utenfor kysten av Namibia og i Mexico-gulfen.

- Vi finner en rekke likhetstegn mellom de eldste og de mest moderne fosforittene, noe som tyder på en ensartet dannelsesmekanisme. Mekanismen, som forutsetter et habitat der svovelbakteriene trivdes, er altså blitt etablert for to milliarder år siden, sier Lepland.

Fosforitter er betegnelsen på fosforrike bergarter og finnes gjerne i sedimentære sekvenser der avsetningsraten har vært lav. Fosforitter er den viktigste kilden vi har til fosfor, som blant annet brukes til gjødsel i jordbruket.

Les hele saken hos NGU

530x428 feltFra forskernes feltarbeid i russiske Karelen. Foto: FAR DEEP

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092811s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: