Lørdag 25.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

 Svalbards fjordbunn viser tegn på utstrømning av gass og vann fra undergrunnen.


530x240 Innlegg05-figur02Havbunnskart fra indre deler av Billefjorden som bl.a. viser pockmarks. Disse har sannsynligvis blitt dannet ved migrasjon av gass i Billefjorden Forkastningssone. Legg merke til at en rekke pockmarks forekommer i fordypningene av glasiale lineasjoner. Utsnittet viser et av de største pockmarkene med en diameter på over 150 meter.

Gass og væsker – såkalte fluider – har lekket opp fra Svalbards fjorder helt siden slutten av forrige istid. Dette har satt sine spor på dagens fjordbunn.

Forutsetningen for at fluidstrømning kan skje er at det finnes fluidkilder i fjellgrunnen, og at fluidene finner «veier» de kan strømme opp langs. Bevis for gass- og væskestrømning fra undergrunnen finnes ofte i form av fordypninger/kratre i havbunnen, såkalte pockmarks eller ‘kopparr’ på norsk. Disse oppstår ved at fluidene river med seg noe leire og silt når de strømmer ut i havet. Over tid blir mer og mer fint materiale fjernet fra havbunnen slik at fordypningene oppstår.

220x218 Innlegg01-figur01Fjellgrunnen på Svalbard er enkelte steder gjennomskåret av dype forkastninger som kan danne vandringsruter for gass som dannes i dypet. Også isbreenes erosive krefter har bidratt til fluidlekkasjer ved å fjerne enkelte lagpakker.

Kart over Svalbard som viser bosetningene, samt fjordene som er omtalt i teksten. Klikk for større bilde.

Ansatte og masterstudenter fra Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø de siste årene analysert batymetridata, det vil si fjordbunnens overflate, og høyoppløselige seismiske data fra de fleste fjordene på vest og nord Svalbard. De fant tegn på at fluider har strømmet ut fra fjordbunnen helt siden isdekket forsvant på slutten av siste istid.

Tallrike kratere

De batymetriske dataene viser at det finnes tallrike pockmarks på dagens fjordbunn. I Isfjordenområdet har de største pockmarkene som vi har observert en diameter på 250 m og det er opptil 13 m dype.

Fordelingen er imidlertid nokså variabel. Mens det for eksempel finnes forholdsvis mange pockmarks i ytre deler av Ymerbukta, finnes det ingen tegn til pockmarks i nabofjorden Trygghamna noen få kilometer lenger vest. Også i Adventfjorden og Grønfjorden er fordelingen begrenset til de ytre fjorddelene.

I van Keulenfjorden forekommer pockmarks kun på en rasavsetning knyttet til et hurtig brefremrykk, samt ved fjordmunningen. Derimot er pockmarks forholdsvis vidtspredt i Billefjorden.

Pockmarkene er runde eller elliptiske. De forekommer som enkelte fordypninger eller som to fordypninger som går over i hverandre. I Billefjorden finnes det områder hvor pockmarkene ligger langs en linje i furer av glasiale lineasjoner som ble dannet under en isstrøm under siste istid, se figuren øverst.

Mens enkelte pockmarks ser ‘ferske’ ut, det vil si at de er godt synlige, er andre fordypninger vanskeligere å identifisere fordi de delvis har blitt fylt igjen med sedimenter.

Dette tyder på at de har vært inaktive over en lengre periode, kanskje flere tusen år. ‘Ferske’ pockmarks indikerer imidlertid at utstrømning av gass eller væske skjedde for relativt kort tid siden eller at det fortsatt foregår i dag.

Det har så langt ikke vært mulig å fastslå når fluidstrømningen startet, men høyoppløselige seismiske data tyder på at dette skjedde kort tid etter at isbreene trakk seg tilbake fra fjordene mot slutten av siste istid.

Gass og vann

530x481 Innlegg05-figur03Havbunnskart fra van Keulenfjorden som viser at forekomsten av pockmarks er knyttet til hurtig avsetning av en undersjøisk utrasning som skjedde etter et eller flere raske brefremrykk for ca. 2700 år siden.

Vi mener at pockmarks i fjordene på Svalbard dannes ved lekkasje av enten gass eller vann. De fleste fordypningene dannes trolig ved at gass siger ut av undergrunnen. Gassen kan ha migrert langs flere hundre meter dype forkastninger som er svakhetssoner i undergrunnen, som for eksempel i Billefjorden, Ymerbukta og van Keulenfjorden.

Den kan imidlertid også ha strømmet ut fra organisk-rike lag i fjellgrunnen som for eksempel i Grønfjorden og Adventfjorden. Fordelingen av pockmarks i disse fjordene kan muligens vise utbredelsen av slike organisk-rike lag rett under dagens fjordbunn.

Fordelingen av pockmarks i Billefjorden kan muligens være et resultat av at isen som strømmet gjennom fjorden under siste istid har avsatt en bunnmorene av varierende tykkelse. Som nevnt tidligere forekommer pockmarks langs en linje i fordypningene av glasiale lineasjoner. Dette kan tyde på at det var enklere for gassen å trenge gjennom de tynnere delene av bunnmorenen enn gjennom de tykkere delene.

I van Keulenfjorden forekommer det også en rekke pockmarks på en relativ jevn og svak hellende overflate (se figuren over). Denne overflaten gjenspeiler utstrekningen av rasavsetninger knyttet til to kraftige brefremrykk for om lag 2 700 år siden. Breen skjøv store mengder med sedimenter foran seg som ble avsatt i en kile når brefronten nådde sin største utbredelse.

Denne avsetningen skjedde forholdsvis fort slik at vann som befant seg i porene av de underliggende sedimentene ble presset oppover langs passasjer med begrenset utbredelse. Når vannet hadde trengt gjennom sedimentkilene rev det med seg noe av det finkornete materialet slik at fordypningene oppsto.

Fjordene på Svalbard
Hvert år blir flere tusen mennesker tiltrukket og fascinert av fjellene, breene og fjordene på Svalbard. Men hvordan ser det egentlig ut under fjordoverflaten? Og hva kan fjordbunnen fortelle oss om breenes historie og klimaet siden siste istid?

I en serie på fem bidrag skal vi diskutere hvordan Svalbards fjorder bidrar til å avdekke miljøendringer ved “Inngangen til Polhavet”. Vi presenterer eksempler på isbreenes dynamikk og tilbaketrekning mot slutten av siste istid, breenes utvikling etter siste istid, undersjøiske ras, samt migrasjon av gass og vann ut av fjordbunnen.

Resultatene har kommet frem gjennom et samarbeid av ansatte og masterstudenter ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø, som har analysert fjordbunnens morfologi og avsetningsprosesser for å belyse de ovennevnte temaene.

Svalbards unike fjorder

Da isbreene ble mindre

Isbreenes vekst og tilbaketrekning

Ustabil fjordbunn på Svalbard

Fjordbunnen lekker

530x310 Portretter-2-rader 1

*Professor Tore Vorren gikk bort søndag 16. juni.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101211s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: