Fredag 22.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Fjordene på Svalbard er unike arkiver for å rekonstruere fortidens bredynamikk, klima og oseanografi i arktiske strøk.


530x197 Innlegg01-figur02Bilde fra Magdalenefjorden som besøkes av tusenvis av turister hvert år. Innerst ligger Waggonbaybreen som kalver ut i fjorden. Foto: M. Forwick

Øygruppa Svalbard er lokalisert ved “Inngangen til Polhavet”, i et område som er utsatt for store klima- og miljøendringer og som etter all sannsynlighet også i fremtiden vil bli utsatt for dramatiske miljøendringer grunnet et varmere klima.

220x218 Innlegg01-figur01Hvert år besøker mange tusen turister øygruppa og det arrangeres tallrike foredrag, ekskursjoner og møter som blant annet fokuserer på Svalbards dyreliv, og endringer i klima og miljø siden menneskene begynte å observere naturen systematisk. De aller fleste besøkende (og beboerne) på Svalbard blir fascinert av fjordene som er omgitt av majestetiske fjell og tallrike isbreer som delvis kalver inn i fjorden.

Kart over Svalbard som viser bosetningene, samt fjordene som er omtalt i teksten. Klikk for større bilde.

Men hva skjer egentlig under havoverflaten? Hvordan ser dagens havbunn ut og hvordan har den blitt dannet? Hvordan ser det ut under fjordbunnen og hva kan avleiringene i fjordene fortelle oss om breene, klimaet og andre prosesser gjennom de siste mer enn 11 000 år?

Små oseaner

Fjorder finnes på høye nordlige og sørlige breddegrader. De har blitt formet ved gjentatt erosjon fra isbreer gjennom flere istider. Fjorder ansees gjerne som små oseaner fordi en kan studere en rekke geologiske prosesser som også skjer i de store hav.

En kan for eksempel studere undersjøiske ras eller tegn på lekkasjer av gass og vann fra undergrunnen. Videre kan man studere prosesser som skjer utenfor elvemunninger slik at man kan tilegne seg kunnskap fra små områder som kan brukes til å forstå store elvesystemer.

Fjorder ansees ofte som et bindeledd mellom land og hav fordi de er omgitt av fjell og daler, samtidig som de er en del av havet. Avleiringene på fjordbunnen kan derfor «arkivere» prosessene som foregår både på land og i havet.

Ettersom fjorder som regel er lokalisert i nærheten av sedimentkilder som breer og elver er tilførsel av leire, silt, sand og grus større enn i områder som befinner seg lenger borte fra kildene. Dette resulterer i forholdsvis høye avleiringsrater slik at det er mulig å rekonstruere fortidens klima og miljø med relativ høy tidsoppløsning.

Hvorfor Svalbard?

Klimaet på Svalbard er påvirket av innstrømning av forholdsvis varmt og saltholdig atlantisk vann som strømmer langs Svalbards vestkyst og inn i Polhavet. Det atlantiske vannet har sin opprinnelse i Mexicogulfen. Det strømmer tvers over Atlanterhavet, langs Norskekysten, Barentshavet og videre mot nord.

Noe av dette vannet strømmer også inn i fjordene på Svalbard. Selv små forandringer i innstrømning av atlantisk vann vil føre til betydelige miljøendringer.

Avleiringene på fjordbunnen gir mulighet til å studere variasjoner i innstrømning av atlantisk vann siden slutten av siste istid, samt isbreenes historie og klimaendringer på land med relativt høy tidsoppløsning.

530x238 Innlegg01-figur03Havbunnskart fra ytre deler av Wijdefjorden som viser spor som ble dannet ved at isfjell traff bunnen og “pløyde” ned i sedimentene. Sporene ble dannet mot slutten av siste istid (dataene har blitt gjort tilgjengelig fra Kartverket).

I og med at vannet stort sett strømmer sakte over fjordbunnen blir avleiringene fordelt forholdsvis jevnt. Landformer og avleiringer som ble dannet under og foran isbreene under siste istid er dermed synlige på dagens fjordbunn (figuren over). Det gjør det mulig å studere dynamikken og nedsmeltingen av de nordvestlige delene av den store ismassen som lå over Barentshavet under siste istid.

Flere steder på Svalbard er det breer som munner ut i fjorden slik at det er mulig å studere prosesser i overgangssonen fra is til vann. Kunnskap om prosessene som skjer foran dagens breer er svært nyttig for å tolke avleiringene som ble avsatt da isbreene trakk seg tilbake fra norske fjorder ved slutten av siste istid.

Lett tilgjengelig for geologiske studier

Fjordene på Svalbard er såkalte sub-polare fjorder som er dekket av is om vinteren. Om sommeren forsvinner sjøisen, og da er fjordene lett fremkommelige. Dessuten er Svalbard forholdsvis lett tilgjengelig med både fly og båt.

I løpet av de siste årene har ansatte og masterstudenter fra Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø samlet inn og analysert maringeologisk og –geofysisk materiale fra fjordene på Svalbard. De har studert fjordbunnens landskap og avleiringene som har blitt avsatt fra siste istid og frem til i dag.

Et av formålene var å finne ut hvordan isbreene ble mindre mot slutten av siste istid og hvordan de har utviklet seg frem til i dag. Videre studerte vi undersjøiske utglidninger, samt hvor og hvorfor gass og væske strømmer ut av fjordbunnen.

Vi har skrevet en serie med artikler for geoforskning.no og vil i de kommende ukene presentere noen av våre funn og tolkninger for å vise at Svalbards natur ikke utelukkende er fascinerende over havoverflata, men også på fjordbunnen.

Fjordene på Svalbard
Hvert år blir flere tusen mennesker tiltrukket og fascinert av fjellene, breene og fjordene på Svalbard. Men hvordan ser det egentlig ut under fjordoverflaten? Og hva kan fjordbunnen fortelle oss om breenes historie og klimaet siden siste istid?

I en serie på fem bidrag skal vi diskutere hvordan Svalbards fjorder bidrar til å avdekke miljøendringer ved “Inngangen til Polhavet”. Vi presenterer eksempler på isbreenes dynamikk og tilbaketrekning mot slutten av siste istid, breenes utvikling etter siste istid, undersjøiske ras, samt migrasjon av gass og vann ut av fjordbunnen.

Resultatene har kommet frem gjennom et samarbeid av ansatte og masterstudenter ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø, som har analysert fjordbunnens morfologi og avsetningsprosesser for å belyse de ovennevnte temaene.

Svalbards unike fjorder

Da isbreene ble mindre

Isbreenes vekst og tilbaketrekning

Ustabil fjordbunn på Svalbard

Fjordbunnen lekker

530x310 Portretter-2-rader 1

*Professor Tore Vorren gikk bort søndag 16. juni.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd042011s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: