Torsdag 18.7.2019 - Uke 29
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

De mørke gangene under overflaten har mye spennende å by på. Et viktig og sårbart arkiv for ulike fagfelt.


530x311 bukholm krossøyLene Engevik Bukholm og Thea Krossøy er masterstudenter ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

 

Masteroppgavene deres er basert på feltarbeid i huler i Lomsdal-Visten nasjonalpark, der de blant annet har undersøkt strukturer, geomorfologi, sedimenter og grottearkitektur.

 

Dette er deres bidrag til formidlingskonkurransen 2019.

 

Les mer om konkurransen her

Det er starten på august 2018, og i Nordland øser sommerregnet ned, men det vet ikke vi. Vi har nylig startet på vår masteroppgave og befinner oss nå flere titalls meter under bakken. Her åler vi oss framover på magen i en grottepassasje, som ser ut til å være uendelig.

Tanken på at det tidligere denne sommeren var 12 gutter, som måtte reddes ut etter å ha sittet fanget i en grotte i Thailand, er uunngåelig å ikke tenke på. Det er helt stille rundt oss, før førstemann i rekka setter i med full røst og utfører grotteropet som et dyr i natten “Uh.., Uh..”. Først da forstår man de romlige dimensjonene vi befinner oss i.

Det er 20 cm klaring fra skuldrene til taket, akkurat nok plass til å kunne lette hjelmen opp for delvis å lyse opp ruta videre framover.

Grotter er naturlige underjordiske hulrom hvor bergmassen rundt er fast fjell, og der dybden er mer enn det dobbelte av tverrmålet på lysåpningen. Ut ifra hvilken bergart grotta er dannet i, deles de inn i ulike typer.

En karstgrotte dannes ved at kalkstein løses opp i vann, og etter hvert som hulrommene blir større fylles de med løst materiale. I grotter kan man finne mineraler, dryppsteiner, mikroorganismer og beinrester.

Dessverre er også noen fylt med kjøleskap, bildeler og annet forurensende materiale.

530x397 image001Figur 1: Beinrester fra reinsdyr fremst til høyre i bildet, funnet i en grotte i Nordland.

Det er mange grunner til at huleforskning er et viktig fagfelt og burde forbindes med mer enn redningsaksjonen i Thailand, turisme og mulighet for lagring.

20 % av jordens kontinenter består av grottedannede bergarter og 25 % av menneskets drikkevann er hentet fra grotteområder. Kunnskap til å forstå hvordan undergrunnen endrer seg over tid er dermed for mange helt grunnleggende.

Det er ikke bare på jorden grottekunnskap kommer til nytte, også ved utforsking av andre planeter er dette viktig.

Grotter kan brukes som en tidsmaskin. Her inne vil tiden stå stille, ettersom det ikke er noen ødeleggende, ytre påvirkninger så langt ned i fjellet. På overflaten har isen fjernet mye materiale, men i en grotte vil det nesten få ligge urørt.

Sediment, fotavtrykk, skjelett og hulemalerier vil forbli intakte, og gir en unik mulighet for forskning på tvers av ulike fagfelt som biologi, arkeologi, geologi og kjemi.

Når man arbeider i grotter må en vise varsomhet. Ved ferdsel i grotter kan mennesker sammenlignes med elefanter på tur i en porselensbutikk. Våre spor vil kanskje aldri forsvinne.

Vi må hele tiden forholde oss til et viktig prinsipp: “mest og best mulig informasjon skal hentes ut fra det som eventuelt må ødelegges”. Grotter er et arkiv som ikke kan repareres etter at det er blitt ødelagt.

530x374 image002Figur 2: Grotteforskning krever god struktur og systematikk i arbeidet. Her fra prøveinnsamling fra ei grotte i Nordland.

Grottekartlegging og labanalyse av innsamlet prøvemateriale gir mer kunnskap om hulesystemets utvikling og informasjon om både fortiden og fremtiden. Blant annet kan dryppsteiner brukes som klimaarkiv, ettersom de er sensitive for nedbør og temperatur og er mulige å aldersbestemme.

De gir oss et arkiv på hvordan klimaet har forandret seg over tid. For å forsøke å forutse fremtidens klimautvikling, må man forstå de underliggende mekanismene for det som driver endringene. Dette kan gjøres ved å studere fortidens klima.

Tilbake i grotta gir ropet oss en indikasjon på at vi nærmer oss et større rom. Etter litt videre åling på såre knær og albuer åpner det seg opp et rom med et tak dekket av gyllenbrune dryppsteiner.

Vanndråpene, som henger i tuppen, skinner som stjerner i lyset fra hjelmene. I det ene hjørnet ligger det beinrester, trolig fra en bjørn som aldri våknet fra vinterdvalen.

Grotta har stor verdi som kilde til kunnskap, og det er gjennom økt forståelse at hemmelighetene de skjuler i mørket vil kunne bevares.

Forhåpentligvis vil de 12 guttene og resten av verden få større respekt for grottene i fremtiden. Selv om vårt arbeid setter spor i vår sårbare underverden, vil det innsamlede materiale kunne brukes på tvers av ulike fagfelt og til videreutvikling av huleforskning.

530x662 bilde 3Figur 3: Omtrent 32 cm lang dryppstein funnet i en grotte i Nordland. Til høyre henger en mindre dryppstein med vanndråpe i tuppen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110712s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: