Lørdag 19.1.2019 - Uke 03
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Gjennom prosjektet Svalbard Rock Vault har et knippe geologer tatt initiativ til å utrede muligheten for et arkiv for geologiske og geofysiske data på Svalbard.


530x330 1Prosjektdeltakerne i Svalbard Rock Vault på toppen av Breinosa ved Gruve 7.

Når man rydder må en av og til velge å kaste ting. Det er som oftest det enkleste og billigste alternativet. Som oftest går det fort i svinger og ikke sjeldent havner uerstattelige ting på søppelfyllinga. Det hender til og med at man angrer i etterkant.

På Svalbard er Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) i en gedigen ryddejobb – muligens den største ryddejobben i Norges historie.

Et helt gruvesamfunn, Sveagruva, skal ryddes. Og en splitter-ny gruve, Lunckefjellet, tilbakeføres til opprinnelig uberørt tilstand. Dette vil ta tid, og det vil koste milliarder.

Det er viktig at jobben gjennomføres på en profesjonell måte – Svalbard skal tross alt være et av verdens best forvaltede villmarksområder i henhold til siste Svalbardmelding.

Svalbard har alltid vært en øygruppe preget av entreprenørskap, eventyrlyst og gruvevirksomhet. Vi kan ikke glemme hval- og seljegere som søkte sin lykke på Svalbard kort tid etter at øygruppen ble oppdaget av nederlandske Villem Barents i 1596.

Norges olje-eventyr startet også på Svalbard, med hele 18 wildcat-brønner boret mellom 1961 og 1994. Og ikke minst selve kull-driften, som har en lang tradisjon hvor SNSK med sin over 100 år lange historie var med på det meste.

Når man driver prospektering etter kull skaffer man seg data. SNSK har blant annet over 60 kilometer med borekjerner fra særlig den tertiære lagrekken.

530x352 2Besøk til kjernelageret i Endalen.

Borekjerner ble brukt til å kartlegge hvor kullet er og igangsette gruvedrift som har vært hjørnesteins-aktivitet på Svalbard i over 100 år. Men data ble også brukt til forskning og undervisning på UNIS – flere anerkjente forskere fra hele verden henvender seg til SNSK hvert år for å få studere kjernemateriale.

Det viktige varme intervallet mellom overgangen fra paleocen til eocen (for 55 millioner år siden) er særlig godt bevart – og flere studier har i det siste brukt SNSK sitt kjernemateriale til å tallfeste hvor raskt klimaendringer skjedde i geologisk tid.

I tillegg ble mange vulkanske askelag fra utbrudd for mange millioner år siden datert med moderne metoder. Noen av disse askelagene i borekjerner på Svalbard ble brukt til å tallfeste den platetektoniske evolusjonen av Grønland og Svalbard.

Les mer om dette her:

Økt forståelse for Svalbard og Barentshavet

Tidfester Svalbard-kollisjon

Et kjærkomment tilskudd

530x329 3Avsluttende paneldebatt med representanter fra Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard (Peter Brugmans), Universitetet i Oslo (Sverre Planke), Norges geologiske undersøkelse (Tom Heldal) og Norsk Polarinstitutt (Synnøve Elvevold).

Dette unike geologiske materialet må ikke gå tapt i ryddeprosessen. Det samme gjelder andre viktige borekjerner fra Svalbard, blant annet materialet fra UNIS CO2-lab (mesozoikum), Sysselmannbreen forskningsbrønn eller Deltadalen (perm-trias overgang).

Derfor har SNSK og UNIS initiert Svalbard Rock Vault – et infrastruktur-prosjekt med målet å sikre at data blir godt ivaretatt i dagens turbulente tider og at vi har god nok infrastruktur for å ta imot prøver fra framtidens forskningsprosjekter på Svalbard.

Det første steg var å være vert for en internasjonal workshop i Longyearbyen 24. -26. september, hvor relevante institusjoner presenterte sine tanker om hva slags data de samler inn på Svalbard og hvordan framtidens geodata-senter på Svalbard kunne se ut.

Vi høstet erfaringer fra lignende opplegg i Norge, hvor både NGU (på land) og NPD (på sokkel) har gode ordninger som ivaretar både fysiske prøver og andre geovitenskapelige data.

Svalbard faller ofte mellom flere stoler og ingen organisasjon har et overordnet mandat til å ta vare på geologisk material som samles på øygruppen. Norsk Polarinstitutt har riktignok ansvaret også for den geologiske kartleggingen av øygruppen, men de forvalter ikke data til andre.

Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard er en organisasjon som er nevnt allerede i Svalbardtraktaten fra 1920, og har det formelle ansvar når det gjelder utmål, gruvedrift og prospektering på Svalbard, men har ikke noe stort fysisk arkiv selv.

Spørsmålet blir da hvem som skal etablere og drifte et slikt senter, Svalbard Rock Vault.

530x579 4Deltakere i Svalbard Rock Vault på besøk ved UNIS.

Hvordan blir dette gjort andre steder i verden? Når en forsker på Grønland eller Ellesmere Island tar geologiske prøver, eier vedkommende dette ikke selv – alle steinprøver eies av de respektive forvaltningsorganene og må kunne sendes i retur når som helst.

Vi ønsker ikke en slik løsning. Vi ønsker at Norge tar vertsrollen på Svalbard på alvor og tilbyr enhver Svalbard-forsker å sende inn prøvematerialet sitt – slik at det blir bevart, arkivert og tilgjengeliggjort for andre forskere i fremtiden.

Vi mener at det er viktig at lageret er på Svalbard – slik at folk fra alle land skal føle seg velkommen til å komme hit og forske – i ånden av Svalbardtraktaten!

Til å finne ut hvordan dette målet kan realiseres, har UNIS og SNSK nå søkt om midler til å bruke de neste to årene på å jobbe tett i lag med relevante faginstitusjoner i Norge for å etablere et kjernelager på Svalbard, med både fysisk materiale og digitale geodata.

Noen ganger kommer man styrket ut av en stor ryddejobb.

530x398 5

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd012611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: