Lørdag 25.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Jordskjelv i Norge, årsakene til havnivåendringer, sjødeponi vs landdeponi og funn av ny landform. Her er de ti mest leste sakene på geoforskning.no i 2018.


530x275 fig1POPULÆRT: Marie Keidings bidrag til formidlingskonkurransen om jordskjelv i Norge var årets mest leste sak. Foto: Fantefilm

Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:

1. Norge ristes i fundamentet sitt

Selv om Norge for meste er bygd på solid gammelt grunnfjell, så har landet mange ganger blitt rammet av jordskjelv, og det er sikkert at det kommer til å skje igjen. Vi vet bare ikke når.

2. Skredfare på Skredkallen

Et ustabilt fjellparti på Skredkallen på Vannøya i Troms kan ha siget 20 meter i moderne tid. Nå gjøres detaljerte undersøkelser for å finne ut om et skred kan være i vente.

530x397 Figur 3Foto: Leif Trønnes

3. I kontinuerlig endring

Endringer i havnivået er et komplekst samspill mellom vannmassenes og havrommenes volum. Platetektonikk styrer havnivåendringer over det lengste tidsperspektivet.

530x457 NystuenJohan Petter Nystuen er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså

4. Fant bevis for kraftig jordskjelv på Østlandet

Spor etter et skred på flatmark tyder på at et jordskjelv med styrke 6 – 8 rystet Ringsaker for noen tusen år siden.

530x396 Hemma fotoFoto: Johan Petter Nystuen

5. Hardangervidda sin skjulte historie

Visste du at Hardangervidda en gang var eksponert i tropiske strøk, etterfulgt av oversvømmelse og platebevegelser? Dette er historien om den geologiske utviklingen som følge av dramatiske hendelser for 750 til 400 millioner år siden.

6. Et tryggere miljøvalg

Deponering av gruveavgang i sjø kan være en bedre løsning enn landdeponier, indikerer en pågående doktorgradsavhandling ved UiT.

530x397 Yulia and Sabina 01Forsker på gruvedeponier: Stipendiat Yulia Mun og førsteamanuensis i malmgeologi og mineralressurser Sabina Strmic-Palinkas. Foto: Kai Mortensen

7. Presis datering av istidens slutt på Østlandet

Slutten av istiden er like viktig for norsk naturhistorie som 1814 er for vår kulturhistorie.

8. Hva betyr istiden for dagens klimaendringer?

Jorda hjelper selv til i miljøforandringenes tid. Den holder på karbon mens vi tenker ut hvordan vi skal redusere CO2-utslippene. Men mye karbon kan raskt gå tapt om temperaturen øker.

9. Ny landform oppdaget

Finske forskere har identifisert en type landform som frem til nå har vært ukjent. De triangulære strukturene ble dannet under den siste istiden.

530x531 LandformerIllustrasjon: Mäkinen et al., 2017

10. Prisvinnende dokumentar

Dokumentarfilmen om Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsens banebrytende forskning i Polhavet vant pris under filmfestival i New York.

Mye lest i 2018 fra tidligere år

11. Hvor tykk var isen under siste istid?

Dagens landhevning i Skandinavia kan gi oss en pekepinn på hvor tykk isen var under siste istid. I sentrale deler av isdekket var istykkelsen trolig ikke mye mindre enn 2 000 meter.

530x444 fig2Illustrasjon: Fjeldskaar og Amantov

12. Alfred Wegener - kontinentaldriftens far

For hundre år siden - 6. februar 1912 – presenterte den tyske meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener for første gang teorien om kontinentaldrift.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101211s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: