Onsdag 19.12.2018 - Uke 51
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Så mye som 400 000 kratre på havbunnen kan ha blitt dannet da en serie stormer utløste en uvanlig stor lekkasje av gass i Nordsjøen i 2015.


530x454 fig1Kartet viser området med kopparr i Tyskebukta sørøst i Nordsjøen. Fargen indikerer tettheten av kopparr per km2. Illustrasjon: Krämer et al., 2017

Da tyske forskere i november 2015 gjorde undersøkelser av havbunnen utenfor kysten av Nord-Tyskland, oppdaget de at mer enn 15 000 kopparr (pockmarks) hadde dukket opp i løpet av en periode på noen få måneder.

Kopparrene, eller kratrene, vitner om storstilt lekkasje av gass fra dypere lag og opp til havbunnen. Før sommeren det året var havbunnen en jevn overflate.

Ved å ekstrapolere de observerte kratrene for hele studieområdet, har forskerne regnet seg fram til at det totalt kan være mer enn 400 000 slike strukturer.

Fordypningene dekker om lag 6 prosent av havbunnen i området, og hvert krater har et gjennomsnittlig areal på 140 m2 og gjennomsnittlig volum på 17 m3. Det innebærer at totalt 12 millioner tonn sand kan ha blitt mobilisert under hendelsen.

Resultatene ble publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports i 2017.

Hendelsen fant sted i Tyskebukta som utgjør den sørøstre delen av Nordsjøen. Havdybden i området er ca. 25 til 40 meter, og havbunnen består av sand.

Artikkelforfatterne foreslår at årsaken til gasslekkasjene var en rekke stormer som virket i området høsten 2015. Stormbølgene kan ha påvirket trykket på havbunnen slik at gass i dypereliggende lag under havbunnen kan ha blitt mobilisert og steget oppover.

Forskerne har regnet seg fram til at 5 000 tonn metangass (konservativt anslag) kan ha blitt utløst under hendelsen. Det tilsvarer 67 prosent av den mengden en tror lekker ut av havbunnen i Nordsjøen gjennom et helt år (7 500 tonn).

530x318 HullTilstedeværelsen av kopparr er også godt kjent på norsk sokkel. Bildet viser havbunnen i østre del av Barentshavet. Illustrasjon: MAREANO

Gjentakende prosess

Stormene som fant sted i 2015 var ikke unike i styrkegrad. Derfor mener forskerne at gasslekkasjen og dannelsen av kraterne ikke var en engangshendelse.

På grunn av de grunne havdybdene kan bølger og strømmer regelmessig jevne ut havbunnen. Samtidig kan dyp gass gradvis sige oppover og bygge opp nye, grunne lagre som en gang på nytt kan utløses.

Forskerne vil i årene fremover studere skjebnen til de nydannede kopparrene.

Dette er første gang at dannelsen av flere hundre tusen kopparr har blitt dokumentert.

Forskerne tror fenomenet kan være mer utbredt enn vi tidligere har trodd i kystområder og på kontinentalsoklene. De kan ha blitt oversett på grunn av at undersøkelser av et gitt område ikke gjøres ofte, samt at kartleggingsteknologien tidligere ikke har gitt like god oppløsning som den gjør i dag.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: