Mandag 12.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

DEL 1. En utstikker nord for Grønland var opprinnelig en del av Svalbards kontinentalmargin. Data fra havbunnen nord for de to landmassene gir ny innsikt i platebevegelser og fjellkjedefoldinger.


530x263 fig1Oversikt over de marginale platåene nord for Svalbard og Grønland. Hvit ramme på Yermak-platået angir kartområdet i figur 2.

For 56 millioner år siden lå Grønland og Svalbard side om side som en del av én stor kontinentalmasse. Lengre sør begynte kontinentet å rifte, noe som ble begynnelsen på det vi i dag kjenner som Atlanterhavet.

Riftingen trakk seg gradvis nordover, og ved Svalbard skapte den en sidelengs (transform) forkastning, tilsvarende San Andreas-forkastningen i California.

I sen kritt og frem til oligocen var Grønland en egen plate, og dens bevegelse relativt til den eurasiske platen skapte foldebeltet langs kysten av vest-Spitsbergen og forårsaket dessuten Eureka-fjellkjeden i kanadisk Arktis.

Ekspedisjoner med luftputebåt har de siste årene gitt oss mer data fra lite fremkommelige områder i Polhavet, blant annet nord for Svalbard (Yermak-platået) og Grønland (Morris Jesup-platået).

En kontinental utstikker

I to sesonger har luftputebåten Sabvabaa med støtte fra Oljedirektoratet vært oppe på Yermak-platået opptil 150 kilometer nord for iskanten for å hente opp bergartsprøver fra tre lokaliteter hvor seismikken viser at golvbergarter er blottet på havbunnen.

Resultatene støtter opp under at platået er en kontinental utstikker, med unntak av den nordøstligste delen.

Prøvematerialet besto i hovedsak av metamorfe kontinentale bergarter, og alle bergartene har likhet med de vi finner på Spitsbergen.

Materialet fra de 21 skrapetrekkene ble analysert av den pensjonerte geologen Y. Ohta. Ohta har over tyve feltsesonger bak seg i studiet av paleozoiske og eldre bergarter på Svalbards nord- og vestkyst for Norsk Polarinstitutt.

For å bringe en kontinental utligger i en posisjon lik den Yermak-platået har i dag, må kontinental skorpe som omfatter platået og en tynn blokk sørover langs kysten av Vest-Spitsbergen inkludert Prins Karls Forland ha vært en del av Grønland under den transpressive delen av skjærbevegelsen frem til midtre eocen.

530x543 Fig. 2Resultater fra skrapetrekk på tre lokaliteter på Yermak-platået. Posisjonen av kartutsnittet er vist i figur 1.

Før riftbevegelsen var Yermak-platået en del av kontinentalmarginen nord for Spitsbergen. I øst utviklet riften i Eurasia-bassenget en spredningsrygg (Gakkel-ryggen mellom de to platåene i havbunnskartet), og i vest åpnet Sofia-bassenget seg ved strekking av kontinental skorpe.

Det siste betinger en kystnær skjærforkastning langs Vest-Spitsbergen; de Geer-forkastningen. Denne forkastningen må ha gått langs kysten gjennom Forlandssundet og fortsatt nordover hvor den også tok opp den delen av bevegelsen som ikke ble kompensert ved kontinental strekning i Sofia-bassenget.

Som en følge av dette hadde Prins Karls Forland opprinnelig en posisjon vest for Hornsund. Øya ligger i dag mye lenger nord i forhold til Spitsbergen.

I sen eocen må det ha vært vulkanisme hvor Gakkel-ryggen møtte Yermak-platået og bygde ut en nordøstlig forlengelse.

Tilslutt brøt spredningsryggen gjennom og skilte ut en kontinental flik (Morris Jesup-platået) samtidig som Yermak-platået ble en del av den eurasiske platen og Hovgard-skjærsonen ble aktiv.

530x626 Fig. 3Strektegning av FRAM-2014/15 seismisk profil over Morris Jesup Spur (øverst) sammenlignet med snitt over Jan Mayen-ryggen (nederst). Jan Mayen profilet er fra Oljedirektoratets ressursrapport 2013 (Fig. 7.14).

En rygg fra Svalbards nordlige margin

Morris Jesup-platået nord for Grønland er ikke enkelt å komme til.

Området ligger i strømmen av gammel is ut av Polhavet og de hyppige isryggene kan ofte være mer enn 8 - 10 meter tykke og derved ufremkommelig for en isbryter.

FRAM-2014/15-ekspedisjonen, som ble støttet av Lundin-Norway og Oljedirektoratet, samlet over 1 000 kilometer med seismikk hvorav 900 kilometer fra slike utilgjengelige områder.

LES OGSÅ: Dette har vi lært om Polhavet

Penetrasjonen under havbunnen var opptil 2 kilometer selv om utstyret var kun en enkel 0,3 liter luftkanon og en hydrofon.

Vårt seismiske profil over Morris Jesup-platået viser at den smale langstrakte ryggen i øst består av lagdelte bergarter som heller mot vest. Geometrien har slående likhet med tverrsnittet av andre dokumenterte kontinentale fliker som for eksempel Jan Mayen-ryggen og Broken Ridge sørøst for Australia.

Platetektonisk rekonstruksjon viser at ryggen på Morris Jesup-platået i tidlig oligocen var i nærkontakt med Yermak-platået, og begge er symmetrisk med hensyn på Gakkel-ryggen som ligger mellom de to platåene i dag.

Det er derfor overveiende sannsynlig at den østlige delen av Morris Jesup-platået representerer den opprinnelige nordskråningen av kontinentalmarginen nord for Svalbard i paleocen.

Den brede høyden vest i Morris Jesup-området er derimot sannsynligvis en stabel med skyvedekker av sedimenter fra Nord-Grønlands kontinentalskråning.

Lundin-Norway sponset ny seismikkinnsamling nord for Grønland i form av en mini-isdrift sommeren 2018.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: