Fredag 21.9.2018 - Uke 38
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Forskningssenteret CAGE har de siste fem årene kastet lys over de geologiske og biologiske forholdene på og under Barentshavets bunn. Senterlederen oppsummerer noen av høydepunktene.


530x359 Kratre havbunnDisse kraterne ble nylig kartlagt i Bjørnøyrenna og vitner om eksplosive (gass)utblåsninger etter at isen forsvant for om lag 15 000 år siden. Illustrasjon: Andreassen et al., 2017

- Vi er svært fornøyde med konklusjonene i rapporten, og det ligger selvfølgelig hardt arbeid og mange dedikerte forskere bak, smiler Karin Andreassen, leder i Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet.

Andreassen viser til Forskningsrådets evaluering av senteret. I rapporten ble forskningen ved CAGE rett og slett beskrevet som «eksepsjonell», noe som sikret finansiering for fem nye år.

LES OGSÅ: Eksepsjonell forskning!

- Vi har vist at vi så langt har nådd ambisjonene vi har satt oss og bygget opp et solid forskningssenter der dyktige forskere jobber tverrfaglig for å løse nye problemstillinger knyttet til gasshydrater, miljø og klima.

Senterlederen, som for en tid tilbake tok over roret etter tidligere leder professor Jürgen Mienert, peker på blant annet modellering som et fagområde der samarbeidet mellom ulike forskere og fagmiljøer har gitt resultater.

530x418 Karin toktKarin Andreassen er administrerende direktør i CAGE. Foto: Privat

- Vi har lenge hatt et sterkt miljø innen for eksempel glasialgeologi og den empiriske kunnskapen knyttet til isdekkene i kvartær. Med ny kompetanse innen modellering, kan vi nå i enda større grad forstå hvordan isdekkene har påvirket blant annet havbunnen, reservoarene og de kjemiske og fysiske forholdene i dypet under Barentshavet, fremholder Andreassen.

De siste årene har vi lært at Barentshavet er et svært dynamisk område med stor aktivitet på og under havbunnen. Mye av dette er knyttet til gasshydrater, gass i isform.

Hydratene eksisterer under gitte trykk- og temperaturbetingelser, og eksterne påvirkninger kan få gassen til å tine, mobiliseres, og eventuelt fryse igjen.

Barentshavets bunn vitner om utbredte og langvarige lekkasjer av gass og andre væsker med sine kratere og kopparr (se bildet øverst i artikkelen).

Den siste tids forskning ved senteret har også vist at lekkasjer av gass bygger opp sprekkeferdige domer på havbunnen også i dag. Geologien i nord er altså fullt «levende».

LES OGSÅ: En eksplosiv fortid

Mye bedre seismikk

CAGE har også stått sentralt i utviklingen av en ny type seismikk. P-kabelkonseptet leverer 3D seismikk i høy oppløsning, og til forskjell fra konvensjonell seismikk, gir denne metoden bedre datakvalitet av lagrekkene like under havbunnen.

- Teknologien har blitt utviklet over ca. 15 år, der flere industrielle og akademiske partnere har vært involvert. For oss er det et svært egnet verktøy for å kartlegge grunne gasshydrater og andre formasjoner og forekomster nær havbunnen.

Ifølge Andreassen er oppløsningen tilsvarende hva en kan få ved hjelp av et multistråle ekkolodd som kartlegger batymetrien (høydemodell av havbunnen).

I tillegg gir P-kabelseismikken mye tilleggsinformasjon som gjør at forskerne kan tolke sedimentologien og gassforekomster.

- Vi kan benytte P-Kabel på de samme områdene gjentatte ganger og på den måten følge endringer over tid, for eksempel hvordan havtemperaturer påvirker gasshydrater og hvordan fri gass migrerer fra et reservoar, forklarer senterlederen.

Andreassen påpeker samtidig at denne formen for datainnsamling er tidkrevende og krever gode værforhold. Det begrenser hvor store områder som kan dekkes.

- Men konseptet er fortsatt under utvikling, så datamengden og -kvaliteten vi kan hente ut fra seismikken, vil bare øke i tiden fremover, avslutter Karin Andreassen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd091710s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: