Onsdag 20.6.2018 - Uke 25

logo

Samarbeidspartnere

Dyrene i Barentshavet spiser ikke kun mat produsert fra solenergi. De anvender også føde som er dannet gjennom kjemosyntetiske prosesser ved såkalte "kalde utslippssteder".


130 Astrom profil18Emmelie Åström er tidligere stipendiat ved CAGE, UiT, og denne teksten er basert på siste del av Åströms  PhD-prosjekt.

 

Til sommeren begynner hun som postdoktor tilknyttet VISTA-programmet.

 

 

Her er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2018.


 

Les mer om konkurransen her

530x325 Bild.1 Rovbørsteormer spiser cartoon Studien viser at rovbørstemark har anvendt fødekilder som i sin tur brukte energi, dannet gjennom kjemosyntese, med opprinnelse fra hydrokarbonreservoarer i Barentshavet.

Kjenner du igjen problemet med at du ikke finner ut hva du skal ha til middagen? Karbonader eller fiskekaker? Du er ikke alene.

At det finnes flere ulike alternativer til et måltid er ikke bare noe som gjelder for oss mennesker, det er også tilfelle for dyrelivet på havbunnen. Ved såkalte "kalde utslippssteder" (på engelsk "cold seeps"), strømmer det gass ut fra hydrokarbonreservoarer i sedimenter på havbunnen.

I kombinasjon med bittesmå mikrober og bakterier og denne gassen dannes næring gjennom en prosess kalt kjemosyntese.

Kjemosyntese danner energi uavhengig av sollys og såkalt fotosyntese, og dette utgjør et næringsgrunnlag for spesielle arter som er tilpasset denne typen føde. Men under særegne forhold vil også andre arter konsumere mat dannet gjennom kjemosyntese.

I Barentshavet finnes det mange oppdagete kalde utslippssteder hvor hydrokarboner og gass (for eksempel metan) strømmer ut av havbunnen. Vi har tidligere publisert resultater fra undersøkelser som har vist at kalde utslippssteder har stor innvirkning på dyrelivet på havbunnen sammenligningsvis med steder uten gass.

Videre har vi funnet at det finnes store forekomster av en spesiell type børstemark som lever sammen med bakterier på disse stedene. Nå har vi funnet at også "vanlige" dyr bruker gassutslippene som en kilde til mat i Barentshavet og at dette skjer uten spesiell tilpasning for samarbeid med mikrober og bakterier.

I undersøkelser på tre forskjellige kalde utslippssteder i Barentshavet fant vi rovbørstemark (børstemark som spiser andre dyr som for eksempel muslinger og krepsdyr) som konsumerte mat utvunnet via kjemosyntese.

Gjennom stabile isotopanalyser av børstemarkene så vi at opp til mellom 28 - 41 % av det som markene spiste hadde et kjemosyntetisk karbonsignal. Dette utgjør en betydelig andel av næringsinntaket til en organisme.

Næringsnettanalyser for å identifisere hovedkilder til ulike arters føde bidrar til økt forståelse for hvordan arter er forbundet med hverandre, samt hvilken funksjon de har i et økosystem.

Slike analyser gjennomføres vanligvis i et laboratorium der man jobber med stabile isotopanalyser for å undersøke karbon- og nitrogensignaler i dyr. Deretter kan man anvende resultatene fra karbon og nitrogensignalene til å utarbeide et næringsnett.

Studiene gjennomføres ved at man samler inn vevsprøver av de artene som man er interessert i å studere, og anvender isotopanalyse for få identifisere signaler som gi informasjon om hvor i næringsnettet denne arten er plassert.

Børsteormene som ble studert i vår undersøkelse hadde et helt annerledes karbonsignal en det som tidligere er funnet i studier av andre individer av samme art. Den store forskjellen mellom individer viser at de kan være selektive i sitt valg av mat og at de anvender ulike fødekilder.

Resultatene fra studien viser at dyr i Barentshavet, i tillegg til fotosyntetisk dannet føde, også spiser mat med opprinnelse fra kjemosyntese og kalde utslippssted.

Vår studie har bidratt til ny kunnskap om næringsnettet til arter rundt kalde utslippssteder og representerer derfor et viktig bidrag til økt forståelse av økosystemet i Barentshavet.

530x384 Bild.2 Flyndre kjemosyntetsikemarkEn gapeflyndre har lagt seg til å hvile på en teppe av små kjemosyntetiske børstemarker rundt en "cold seep" i Barentshavet.


Tekst: E. Åström. Ass. redigering (norsk) T. Borch Akvaplan-niva AS

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

24phd080808s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: