Mandag 16.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Hvorfor klatrer vitenskapsmenn i isbreens mage og hva har det å gjøre med mauren i sluket?


130 alexanderAndreas Alexander har skrevet masteroppgave ved UNIS og jobber nå som stipendiat ved UiO.

 

Han kombinerer målinger fra isbreens mage med satellitt-målinger og datamodeller for å forstå hvordan isbreer reagerer på regn og kraftig smelting.

 

Her er hans bidrag til formidlingskonkurransen 2018.

 

Les mer om konkurransen her

Foto: UiO

Illustrasjon Klikk for større bilde

En fjern rumling, lik lyden av en tordenstorm som kommer rullende på en varm sommerdag. Lavt i starten, men stadig høyere. Rumlingen gir ekko i veggene i det 40 meter dypet hullet jeg jobber i.

Lyden går over til en høy brusing, og pulsen min øker når jeg hører vannet nærme seg. Så blir marerittet mitt virkelig: Vann kommer skytende over kanten over meg, og forvandler arbeidsplassen min til en dusj, som raskt forvandles til et svømmebasseng. Panikk.

Det må være slik det føles å være en maur, som sitter i sluket, i det øyeblikket noen slår på kranen.

En uke tidligere på en liten båt som kjemper seg sørover gjennom en kraftig høststorm på vestkysten av Svalbard.

Motoren brøler, mens båten ruller og stamper i de flere meter høye bølgene. Ting startet å fly veggimellom, og de fleste av glasiologene i teamet vårt var både grønne og bleke, og hadde ett intenst ønske om å dø.

Våre drømmer om vitenskapelige oppdagelser blir skjøvet til side av en sjøsyke vi trodde aldri skulle ta slutt, men sjøsyke var bare den første av flere vanskeligheter vi skulle støtte på. Med en vag idé om utfordringene vi stod ovenfor i de neste ukene, startet vi vår eventyrlige ekspedisjon til Sør-Svalbard for å lære mer om hvordan vann strømmer igjennom en isbre.

Det er for tiden mye prat om hvordan global oppvarming smelter isbreene og dermed øker det globale havnivået. Vannet som bidrar til havnivåstigningen kommer delvis fra isfjell som har løsnet fra kalvende breer, men mye av vannet kommer direkte fra isbreene selv, siden de smelter på grunn av økende overflatetemperaturer.

Å forstå hvordan smeltevannet beveger seg gjennom isbreer er derfor viktig for å forstå og forutsi havnivåstigningen.

Hver sommer vil isen begynne å smelte, og vann vil starte å strømme over isbreenes overflate. Siden vann er varmere enn is, vil det dannes kanaler på isbreens overflate og fordi de er på toppen av isen, kaller glasiologene dem "supraglacial kanaler".

Noen ganger vil disse kanalene kutte så dypt inn i isen at de vil danne tunneler som beveger seg inn i isbreens indre, disse kalles “englacial”, og hvis de beveger seg så dypt ned at de treffer steinene på breens bunn kalles de for “subglacial”.

Hvis du noen gang har vandret over en isbre har du kanskje støtt på et stort vertikalt hull i isen. Dette er en ”moulin”, og disse smeltehullene blir dannet ved at vann følger sprekker i isen, og kutter seg rett ned i isbreens mage.

Dristige ekspedisjoner har klatret ned i disse hullene, og kanaler på isbreene på Svalbard og under Mount Everest, og dermed bidratt til at forskere ha fått et første glimt av hvordan vannet flommer under isbreene. Og likevel er mange spørsmål fortsatt ubesvarte.

Ingen forstår fullt ut hvordan vannet strømmer gjennom isen, når det er forsvunnet ned i det ukjente dypet. Et spørsmål som er ganske viktig, med tanke på at vann på bunnen av isbreen kan virke som olje på et rustent hjul, noe som øker isbreens fart.

Vel vitende om disse problemene, velger vi å ta det nødvendige skrittet, for å begynne å måle hva som faktisk skjer i isbreens mage.

Når vi endelig er restituert etter båtturen, starter vi arbeidet med å få dratt alt det tunge utstyret vårt over isbreen, og frem til bestemmelsesstedet. Vi tilbringer dagevis med å klatre og presse oss igjennom tynne hull titalls meter under overflaten.

Klaustrofobiske timer, der vi er søkkvåte og gjørmete, kun med vårt vitenskapelige mål i sikte: Å installere sensorer for å måle hvordan vannet beveger seg igjennom isen de neste årene.

Uker med hardt arbeid, natteklatring, stormer og nattlige besøk av isbjørn, lønte seg. Ett år etter klarer vi suksessfullt å hente ut de første dataene fra isbreens mage, og vi arbeider nå for fullt for å øke vår forståelse om vannets reise igjennom breen.

Noen ganger må det et maurperspektiv til for å bedre forstå hvordan verden rundt deg fungerer.

Heldigvis for meg stoppet vannet å renne etter en liten stund, og jeg fikk ikke bruk for svømmekompetansen min den dagen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: