Mandag 19.11.2018 - Uke 47
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

”Klarsynte” for ca. 55 millioner år siden var ikke langt unna sannheten da de forsøkte å forklare naturfenomener de observerte. Det de beskrev som store tunger, er det vi i dag kaller siller som forårsaket dannelsen av kraterne de observerte på bakken den gangen.


130x180 Sydnes Foto Ivar Grunnaleite

Magnhild Sydnes holder på med en nærings-ph.d. i Tectonor og er tilknyttet Universitet i Bergen.

 

Prosjektet handler om magmatiske intrusjoners påvirkning på petroleumssystemet, med særskilt fokus på temperaturhistorie og diagenese i sedimentære bassenger.

Dette er hennes bidrag til formidlingskonkurransen.

 

Les mer om konkurransen her

530x588 NyForsideJeg kom over en veldig framsynt utgave av lokalavisen Vøringsposten fra 2 februar, 54.999 millioner år f. Kr. som jeg ville dele med dagens lesere. Bildet viser forsiden av avisen, les hva de skriver.

Slik dannes siller

En sill dannes når magma ikke går helt til overflaten, men legger seg som et lag mellom sedimenter i de ytre deler av jordskorpa.

I motsetning til lava, som spruter ut av vulkaner på overflaten og avkjøles raskt, tar det mange tusen år før siller har samme temperatur som omgivelsene, fordi temperaturen er høyere der enn på overflaten. Derfor går nedkjølingsprosessen saktere.

Sillene varierer i utbredelse og tykkelse. Det er observert at de strekker seg over flere kilometer og kan ihvertfall bli 100 meter tykke. Antallet siller som eksisterer i jordskorpa blant annet på Vøring er ukjent.

Bilder under jordoverflaten

Bilder som viser strukturer nedover i jordskorpa kalles seismikk. Jo dypere en kommer, desto dårligere oppløsning blir det på seismikken. Grenser mellom ulike strukturer begynner å ”blø” inn i hverandre.

Siller er ofte lett å se på seismikk, men med minkende oppløsning blir det vanskelig å definere hvor tykke de er. Denne minkende oppløsningen gjør også at mange siller ikke vises på seismikk.

Siller bidrar til dannelse av olje og gass

En av forutsetningene for at gass og olje skal dannes, er sedimenter som inneholder organisk materiale fra døde planter og dyr.

Siller blir dannet av magma med en temperatur på omlag 1 000 ºC, og dette fører til rask oppvarming av sedimentene og det organiske materialet i områdene rundt sillene.

Når organisk materiale blir utsatt for høye temperaturer, blir det brutt ned i mindre komponenter og til slutt til det vi kjenner som olje og gass. Jo høyere temperaturene er, desto raskere går denne modningsprosessen og desto mer gass dannes det.

På den måten kan siller føre til at gass og olje dannes på grunnere dyp enn det som er vanlig. Hvor stort område som får økte temperaturer avhenger av antallet siller, hvor tykke de er og hvor tett de ligger.

Når det er vanskelig å anslå hvor tykke sillene er og hvor mange det er, basert på seismiske bilder, er det ikke lett å estimere hvor stor betydning sillene har hatt på dannelse av olje og gass.

Gasslekkasje

Vøringsposten skriver om kraterlignende strukturer de ser på overflaten i nærmiljøet sitt. Disse strukturene var den gangen på overflaten, men er i dag dekket av sedimenter, og synlig på seismikk.

Forskere mener at metan ble dannet da magmaen kom inn mellom sedimentlagene, og denne gassen trengte seg så gjennom de kraterlignenede strukturene og ut i atmosfæren.

Denne metangassen mener flere forskere er årsaken til klimaforandringen som skjedde for omtrent 55 millioner år siden, og forårsaket global temperaturøkning på 6 - 8 °C.

Energikilde?

Videre i reportasjen inni Vøringsposten, står det at de ”klarsynte” spekulerer i om denne varmen kan benyttes til praktiske formål slik som matlaging og oppvarming av hus.

Dette er virkelig fremtidsrettet tenkning, og er akkurat det som skjer for eksempel på Island den dag i dag.

Store deler av landets energibehov dekkes nettopp av varmeenergi fra jordskorpa, såkalt geotermisk energi.

Geotermisk energi er spesielt effektiv og lønnsom å utnytte når avstanden til varmekilden er relativ kort slik den er på Island. Der ligger varm magma på mye grunnere dyp enn for eksempel her til lands.

Fremtidig energikilde!

Hadde det levd mennesker på Vøring for 55 millioner år siden, kunne geotermisk energi vært utnyttet like lønnsomt slik de gjør på Island i dag.

Men, avsetning av siller den gangen på Vøring kan ha bidratt til fremtidig energikilde for oss som lever i dag, nemlig ved økt modning av organisk materiale og dannelse av olje og gass som vi i dag kan utvinne.

530x896 Plassering av VøringFirkant viser omtrentlig geografisk plassering av Vøringområdet. Kilde Google Earth.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd102510s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: