Mandag 16.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Jorda hjelper selv til i miljøforandringenes tid. Den holder på karbon mens vi tenker ut hvordan vi skal redusere CO2-utslippene. Men mye karbon kan raskt gå tapt om temperaturen øker.


131x172 BøeLina Bøe er masterstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

 

Hun skriver masteroppgave om isavsmeltning og karbon i jord i utmark (Gausdal Vestfjell), veiledet av Mona Henriksen og Line Tau Strand.

 

Her er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2018.

 

Les mer om konkurransen her

530x819 Figur 1

Måten isen smeltet på for 10 000 år siden har bestemt hvordan jorda oppfører seg i dag. Smeltevannet formet landskapet, og la grunnlaget for prosessene som danner jord, og hvor mye karbon den kan holde på.

Dermed kan en voldsom miljøforandring for så lenge siden avgjøre hvordan vi takler miljøforandringene vi nå står ovenfor.

I jord dannet fra material avsatt av isbreenes smeltevann finnes det karbon tilsvarende 1,5 millioner appelsiner eller 4,5 millioner Kvikk lunsj, om vi regner vekt CO2 per fotballbane1.

Nesten halvparten av karbonet i jorda er i kontakt med atmosfæren og kan raskt forsvinne med temperaturøkning. Det er snakk om mye karbon, for istidenes smeltevann har til sammen rent gjennom store areal!

Da isen forsvant fra norske vidder, fjell og daler etter siste istid, var det i en påskesmeltningsstil vi knapt kan se for oss.

Smeltevann, som en gang hadde utgjort de mektigste breer, fosset gjennom landskapet og etterlot seg enorme mengder breelvavsetninger som bygget opp ulike landformer. Elvedelta og strender, for eksempel, 800 meter over havet!

Med videre oppvarming kunne de modigste vekstene etablere seg, og i prosessen med å dra næring ut av materialet smeltevannet hadde etterlatt, ble jord dannet.

Store deler av verden, i nord og sør og fjellområder ellers er preget av isavsmeltingslandskap, en natur som forteller om kraftig klimaendringer. I dette unge landskapet er jordsmonnet i stadig utvikling. Men hvorfor er det viktig hvordan jorda utvikler seg, og spesielt i det større miljømessige bildet?

Fenomenet jord er vanskelig å definere i tid og rom. Jord gjennomgår en kontinuerlig forandring, som er styrt av klima, planter og dyr så vel som landskapet og materialet den er laget fra.

Jordforskere2 har ment at jord og miljø er en og samme ting. Begge er dynamiske, endring i én forårsaker endring i den andre, hvor tilstanden til én kan si oss mye om hvordan det står til med den andre. Har jorda det bra, har Jorda det bra.

Derfor studerer vi jord, med et håp om at jordsmonn som er under endring vil gi nødvendig kunnskap om framtidig stabilitet og tålegrenser for Jorda som helhet.

Jord som utvikles i et isavsmeltingslandskap må tilpasse seg avsetninger fra flomstore elver. I breelvavsetninger er ofte de minste partiklene, altså leir og silt, vasket bort.

Det er gjerne disse småpartiklene som er mest næringsrike. Avsetninger med masse småpartikler har også det største overflatearealet, altså den samlede overflaten av alle partiklene, hvor jordsmonnsprosesser kan finne sted.

Det som skal leve i dette landskapet må dermed sørge for disse forholdene på egenhånd. Jordsmonnutviklingen og lageret med karbon vil dermed variere avhengig av hvilket utgangspunkt smeltevannet la til rette for.

Jordsmonnutviklingen kan vi studere for eksempel fra hvor mye jern og aluminium som har blitt frigjort fra stein og mineralpartikler. Når vekstene trekker næring fra bakken, gjør de det ved å danne syrer som siver nedover på utkikk etter friske mineraler.

Prosessen etterlater forvitringsprodukter av jern og aluminium, som kan binde seg med nedbrutt organisk materiale. Organisk material vil slik beskyttes på sin vei ned i dypet, og bli bevart der i flere tusen år.

Dette er en glimrende måte å holde karbon borte fra atmosfæren på, på kort sikt. Men karbonet i toppen av jorda er i raskt omløp og utsatt for vær, vind, vann og dyr.

Dette karbonet venter på å brytes ned av sopp og bakterier, for så å fraktes dypere. I de kalde, høytliggende fjell- og viddeområdene går nedbrytningen sakte, og spesielt i smeltevannsjord med lite små partikler.

Dette betyr at veldig mye karbon finnes helt øverst i jorda, og klimaendringer kan fort forårsake at det blir tapt som CO2.

Denne gangen kan en global oppvarming bety mer enn smeltevann som sprer om seg med sand og grus slik som etter siste istid: Temperaturøkning kan forsterke prosessen med CO2-utslipp fra isavsmeltingslandskapet ved å destabilisere karbon øverst i jorda raskere enn den kan fraktes i sikkerhet.

Jord er grunnlaget for liv på land, dermed må vi må spille på lag med den!


1 Karbon tilsvarende 361,9 tonn CO2/hektar (ned til ca. 40 cm dyp)
2 JENNY, H. 1941. Factors of soil formation. A System of Quantitative Pedology

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: