Mandag 19.11.2018 - Uke 47
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Hansen1, S., Henningsen1, T., Bergh2, S., Rueslåtten1, H. & Åmark1, M.
(1):Sigurd Hansen, Tormod Henningsen, Håkon Rueslåtten, Max Åmark, private konsulenter; (2): Steffen G. Bergh, Inst. of Geosciences, UiT-Norwegian Arctic Univ.


530x688 fig3 1Strukturelementer i Barentshavet. Stiplete sorte linjer angir strukturelle trender og forkastningssoner. PHF = Paleo-Hornsund forkastningen, HF = Hornsundsforkastningskomplekset, SF = Senja-forkastningssonen, BF = Bjørnøyrenneforkastningskomplekset, TFF = Troms-Finnmark-forkastningskomplekset, RLF = Ringvassøy-Loppa forkastningskomplekset. (Modifisert etter Ramberg et. al. 2006: Landet blir til – Norges Geologi).

Storskala mantel-søylestrømmer – supersøylestrømmer, kan være en av de viktigste drivkreftene bak de største tektoniske prosessene vi har identifisert på norsk sokkel.

I denne artikkelserien i tre deler undersøker vi dette konseptet basert på observasjoner og tolkninger av seismiske data og sammensetning av kart på ulike stratigrafiske nivåer.

Det er vårt håp at disse nye ideene utløser nye spørsmål og ideer om tolkning av geologiske trekk på norsk kontinentalmargin og andre steder.

I den første delen tok vi for oss dannelsen av supersøylestrømmer. Dannelsen av strømmene henger tett sammen med samlingen av kontinenter til et superkontinent.

I den andre delen viste vi hvordan søylestrømmene påvirket dannelsen og utviklingen av Norskehavet og Grønlandshavet.

I denne delen ser vi på hvordan Barentshavets strukturelle hovedelementer kan ha blitt preget av supersøylestrømmene.

En hoveddrivkraft

Supersøylestrømmer og sidelengsbevegelser antas å ha vært hoveddrivkreftene bak den post-kaledonske tektoniske utviklingen i Barentshavet.

Den nordøst-sørvestlige strukturelle trenden (figuren over) i det østlige Barentshavet (øst for 20˚) kan spores tilbake til sen devon og tidlig karbon.

Det Sen-paleozoiske ekstensjonsbasseng er begrenset av forkastninger som følger denne retningen, og som sammenfaller med den kaledonske trenden, og kan derfor være et resultat av en orogen kollaps av den kaledonske fjellkjeden.

Denne utviklingen kan sees i sammenheng med platebevegelser som førte Laurussia nordover. Laurussia, som lå sør for ekvator på dette tidspunkt, ble sammen med Kaledonidene og Barentshavet ført over de tidlige paleozoiske supersøylestrømmene som nærmet seg overflaten i dette området.

Heving, erosjon og strekking av skorpa over søylestrømmene var trolig en medvirkende årsak til økt ekstensjon, innsynkning og at fjellkjeden kollapset.

Platebevegelser i sen paleozoikum som førte Pangea nordover, dannet sidebevegelser langs riftsonen, og som terminerte langs gamle plategrenser (figuren over) i det vestlige Barentshavet.

Sidelengsbevegelsene kan derfor ha vært en av hoveddrivkreftene bak den tektoniske utviklingen i dette området, med forgreininger som terminerte i Barentshavet i sen paleozoikum og mesozoikum. Dette førte til perioder med både transtensjon og transpresjon; fra Finnmarksplattformen i sør til Svalbard i nord.

Sidelengsbevegelsene avtok i slutten av mesozoikum, og Barentshavet var i kenozoikum plassert mellom to supersøylestrømmer som nærmet seg overflaten. Magmatisk aktivitet i Barentshavet knyttes til disse søylestrømmene som nådde overflaten samtidig.

Supersøylestrømmene var medvirkende til at havbunnsspredning startet i eocen i Norske-Grønlandshavet og i det østlige Polhavet. Disse prosessene førte til regional kompresjon, heving og erosjon i Barentshavet (se figuren under).

530x160 fig3 3Geologisk profil (basert på seismisk linje BARE05-2200) fra Fingerdjupsunderbassenget i nord til Finnmarksplattformen i sør som viser storskala folding i Barentshavet. A = hav, B = kvartære sedimenter, C = paleogene sedimenter, D = krittaiske sedimenter, E = jurassiske sedimenter, F = triassiske sedimenter, G = permiske sedimenter, H = karbonske sedimenter, I = sen-prekambriske sedimenter/krystallinske bergarter. Heltrukne sorte linjer er normalforkastninger, dobbelpiler angir invertert normalforkastning.

Vil du lese mer om supersøylestrømmenes påvirkning på Barentshavet? Klikk her for utvidet versjon

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd102510s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: