Tirsdag 16.10.2018 - Uke 42
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

NGU-forsker Tor Grenne forklarer hvordan NASA vil bruke steinprøver fra Trøndelag og Canada for å lete etter liv på Mars i 2021.


530x401 LøkkenSporfossilerMikroskopiske tråder av hematitt i jaspis fra Løkken. Liknende strukturer ble også observert i bergartene i Canada. Trådene er et avfallsprodukt fra stoffskiftet til en mikroorganisme som oksiderte jern. Foto: Matthew S. Dodd

Et internasjonalt forskerteam presenterte tidligere i år funnene av verdens eldste kjente liv fra kanadiske bergarter ved Hudsonbukta.

Fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har forsker Tor Grenne tatt del i forskningen som har vakt enorm oppmerksomhet verden over. 

I første del av vårt intervju med Grenne forklarte han hvordan miljøet på havbunnen kan ha sett ut for nærmere fire milliarder år siden og hvordan bergarter fra Løkken i Trøndelag har bidratt til økt kunnskap.

530x503 grenneTor Grenne. Foto: Privat

Hvordan kan de nye funnene brukes for å identifisere liv på andre planeter?

Resultatene støtter tidligere ideer om at mikroorganismer først etablerte seg nær varme kilder knyttet til vulkanisme på havbunnen.

De nye funnene viser også at de første livsformene trolig oppstod nesten umiddelbart etter at jordoverflaten var blitt kald nok til at vanndamp kunne kondensere og de første havene ble til. Flytende vann regnes som en grunnleggende forutsetning for alt liv.

Trolig var det liv på Jorda allerede på et tidspunkt da Mars ennå hadde aktiv vulkanisme og flytende vann på overflaten. Dermed kan det ha vært enkle livsformer også på Mars i planetens tidlige historie.

Senere ble Mars’ indre avkjølt, atmosfæren forsvant og vannet på overflaten frøs til is.

Det ble nylig funnet bevis for planeter på størrelse med Jorda i det mye omtalte solsystemet Trappist-1. Disse planetene har en slik avstand til sin sol at de kan ha flytende vann på overflaten.

Dermed kan det ha vært «levelige forhold» kort tid etter at de ble dannet og helt frem til i dag.

Teoretisk er det mulig at avanserte livsformer har hatt tid til å utvikle seg og at de fremdeles eksisterer.

Hva skjer videre?

Vi forstår ikke fullt ut prosessene som skapte de diagenetiske strukturene vi har kalt rosetter og granuler i jaspislagene. Kanskje er de knyttet til nedbrytning av organisk material fra organismene, og kanskje ble noe dannet direkte fra dem som avfallsprodukter.

Dette er noe vi vil studere videre blant annet i bergartene ved Løkken.

I 2020 planlegger NASA en ubemannet romferd til Mars der ett av hovedmålene er undersøkelser av eventuelt tidligere liv.

I den forbindelse har vi sendt dem prøver fra både Canada og Løkken slik at de kan teste om deres avanserte analyseinstrumenter klarer å oppdage sporene i bergartene.

Romsonden skal sendes ut sensommeren 2020 og vil etter planen lande på Mars i februar 2021.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092910s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: