Onsdag 22.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Forskere i Tromsø har nylig oppdaget unike hauger på havbunnen i Barentshavet stinne av gass.


530x366 KartKartet viser posisjonen til noen av domene i Storfjordrenna sør for Svalbard. Illustrasjon: Serov et al., 2017

Oljedirektoratet hevder at det finnes store mengder hydrokarbonforekomster i Barentshavet som ennå ikke er oppdaget, og leteaktiviteten i nord er stadig økende.

Men ikke alle aktører er opptatt av å finne drivverdige forekomster.

For forskerne ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), er det først og fremst av vitenskapelig interesse når de gjør stadig nye funn og oppdagelser over, på og under havbunnen i Arktis.

For tre år siden observerte de for første gang unike hauger på havbunnen som kan minne om pingoer (frostkjegler, frostdomer) vi kjenner fra land i arktiske områder.

180 Pavel Serov- Vi har foreslått å kalle strukturene gasshydratpingoer på grunn av deres morfologiske likhetstrekk med de klassiske pingoene, forteller Pavel Serov.

Serov er stipendiat ved CAGE og førsteforfatter av studien som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America).

Foto: CAGE

Men til forskjell fra frostdomene er ikke gasshydratpingoene fylt med frosset vann, men gasshydrater og fri gass og sementert med karbonater.

Gasshydrater er «frosset» naturgass (primært metan) og vann som er stabile under visse trykk- og temperaturbetingelser, typisk på store dyp og i kalde strøk.

Så langt har forskerne gjort rede for åtte slike strukturer, der den største har en diameter på en halv kilometer. Funnene ble gjort på ca. 380 meters dyp i Storfjordrenna sør for Svalbard.

Frostkjegle, pingo


Kjegleformet forhøyning av avleirede sedimenter med en kjerne av is, dannet i et område med varig tele (permafrost).

 

Høyden er vanligvis 30 – 50 meter og bredden opptil 400 meter. Toppen kan være gjennombrutt med et stjerneformet krater, der det kan sprute opp mudder og is.


Kilde: Norske geologisk ordbok (2013)

Jevn tilførsel av gass

Gassen i haugene, eller domene, har sitt opphav fra dypere lag under havbunnen, og gasslekkasjer opp gjennom havbunnen er et utbredt fenomen i Barentshavet.

Men lekkasjene var mer omfattende i etterkant av isdekkets tilbaketrekning for ca. 15 000 år siden.

Isen som forsvant lettet trykket på havbunnen slik at gasshydratene ble ustabile og tinte. Den frie gassen kunne da bevege seg oppover i sedimentene til havbunnen og vannsøylen.

Derfor er havbunnen i nord pepret av såkalte kopparr (pockmarks) som vitner om oppstrømning av gass og væsker.

530x254 3CDBildet viser oppbyggingen av en gasshydratpingo med tilførsel av gass fra dypere lag. Illustrasjon: Andreassen et al., 2017

De opptil ti meter høye haugene som har blitt dannet på den ellers relativt flate havbunnen tyder på at betydelige mengder gass har strømmet til fra underliggende lag.

Ferske kjerneprøver bekrefter at sedimentene i haugene er stinne av den frosne gassen.

- Vi mener gasshydratpingoene dannes i områder der en har et aktivt gassystem med migrasjon av metan. Metanet flytter sedimentene og fyller opp porerom og sprekker, forklarer Serov.

I tillegg kan tilgangen på gass bidra til at mikrobielt liv får fotfeste og gjennom en kjemisk prosess danner de karbonater. Dette bidrar til ytterligere «påbygging» av haugene.

Et tredje bidrag til dannelsen av haugene kan være overtrykk av gass i sedimentene som gir et løft i vertikal retning.

LES OGSÅ: En eksplosiv fortid

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: