Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Det er observert overraskende liten landheving på Novaya Zemlya. Her kommer en mulig forklaring – nemlig at isbreen på Novaya Zemlya har vokst betydelig de seneste tusener av år.


 fig1Figur 1. Novaya Zemlya. Topografisk basiskart fra Wikimedia Commons (av Nzeemin).

Novaya Zemlya (Но́вая Земля́ – «nytt land») er russisk og består av to øyer som skiller Barentshavet i vest fra Karahavet i øst. De to øyene er Nordøya (о́стров Се́верный) og Sørøya (о́стров Южный), se kartet over.

Under siste istids maksimum (LGM; 20 000 år siden) lå Novaya Zemlya antakelig under et kilometertykt isdekke, som dekket hele Nord-Europa og Barentshavet.

For 15 000 år siden hadde mye av isen smeltet vekk, og det sørvestlige Barentshavet begynte å bli isfritt. Et par tusen år senere var det bare fire mindre isdekker igjen – over Skandinavia, Franz Josefs Land, Novaya Zemlya og Svalbard.

Siden den gang har isbreene stadig blitt tynnere, og vanligvis har en tenkt at isbreene i disse områdene gradvis har smeltet ned til dagens forhold. Dette har også ligget til grunn for modellering av landhevingen, og estimater av jordas egenskaper.

530x687 fig2Figur 2. Nordøya på Novaya Zemlya. Vi har antatt at isen i den nordlige delen var i gjennomsnitt 350 meter tynnere for noen tusen år siden.

Isvekst etter varmeperiode?

Landhevingen på Novaya Zemlya og tidligere beregninger av jordparameterne for Novaya Zemlya er vist her.

Det er laget en sammenstilling (av Forman m.fl., 2004) som viser dagens høyde til den 5 000 år gamle strandlinjen på den nordligste delen av Novaya Zemlya.

Strandlinjen i dette området ligger bare mellom syv og elleve meter over dagens havnivå (se hvite tall i figur 3 under).

530x703 fig3Figur 3. Beregnet isostatisk innsynkning når vi antar at dagens isbreer på nordlige del av Nordøya er halvert. Vi har brukt parametere for litosfære og mantel omtrent som for Skandinavia. Konturintervall er to meter. Hvite tall viser observasjoner av strandlinjen for 5 000 år siden.

Som vi har vist i lenken ovenfor tyder disse data på at den elastiske litosfæren i disse områdene er betydelig tykkere enn i Skandinavia.

Disse beregningene var imidlertid basert på at isen på Novaya Zemlya ikke har vært tynnere enn i dag. Og det er slett ikke sikkert; snarere er det mer sannsynlig at dette ikke var tilfellet.

Nyere russiske studier tyder på at det for 3 – 4 000 år siden var en varmeperiode i hele Barentshavet, og at varmeperioden ble etterfulgt av en kuldeperiode.

Enkelte mener derfor at Svalbard, Franz Josefs Land og Novaya Zemlya kan ha vært isfrie under nevnte varmeperiode, og at dagens isbreer deretter begynte å vokse og nådde dagens størrelse under Den lille istid (for et par hundre år siden).

LES OGSÅ: Svalbard uten is?

La oss si at isen på Novaya Zemlya ikke var helt borte, men bare betydelig tynnere for noen tusen år siden. Hvordan vil det påvirke observert landheving etter siste istid?

Kan forklare liten landheving

Hvis isen har vært tynnere, vil det innebære at landet har blitt trykket ned etter at isen begynte å vokse, og dermed at landhevingen som skyldes istiden er større enn observasjonene tilsier.

Isen på Nordøya er nå mer enn 700 meter tykk. La oss si at isen var på sitt tynneste for 4 000 år siden, og i gjennomsnitt bare halvparten så tykk som nå. Vi antar at isen deretter har vokst med jevn hastighet og nådd dagens forhold for et par hundre år siden.

Resultatet av den isostatiske beregningen er vist i figur 3. Denne viser innsynkning av Nordøya fra isen var på sitt tynneste og fram til i dag. I sentrale deler kan innsynkningen ha vært nesten 30 meter, ved kysten cirka 20 meter.

I figuren ser vi også observerte data for den 5 000 år gamle strandlinjen. For å finne høyden til denne strandlinjen som bare skyldes landhevingen fra istiden må vi addere isostatisk innsynkning på grunn av dagens isbre.

Vi ser at den isostatiske responsen gjør at 5 000-strandlinjen vil ligge mye høyere enn det som er observert, opp til tre ganger så høyt.

En ganske sannsynlig årsak til at det er observert forholdsvis liten landheving på Novaya Zemlya er isvekst over de seneste tusener av år.

Dette kan ha konsekvenser i modelleringsmiljøet, og bør spesielt noteres blant de som har brukt (eller skal bruke) landhevingsdata fra Svalbard, Novaya Zemlya (og Franz Josefs Land) til modellering.


Referanse

Forman, S.L., Lubinski D.J., Ingolfsson, O., Zeeberg, J.J., Snyder, J.A., Siegert, M.J. & G.G. Matishov, 2004. A review of postglacial emergence on Svalbard, Franz Josef Land and Novaya Zemlya, northern Eurasia. Quaternary Science Reviews 23, 1391–1434.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: