Søndag 20.8.2017 - Uke 33

logo

Samarbeidspartnere

Mot slutten av siste istid fantes det sør for fastlandet et mektig og frodig landområde kalt Nordsjølandet. Nå har norske forskere undersøkt den norske delen av dette området og gitt det navnet Agderia.


530x421 KartBatymetrisk kart over Nordsjøen. De to områdene markert i rødt ble tidligere utredet for mulig vindkraftutbygging. Den sorte stiplede linjen viser maksimal hypotetisk utbredelse av Nordsjølandet og Agderia. Norskerenna gjør at Norge uansett ikke kan ha vært landfast. Illustrasjon: Hammer et al., 2016

Denne saken ble først publisert desember 2016.

15 000 år siden. Et kaldt tundralandskap ligger like sør for iskanten mellom Norge, Storbritannia og Danmark. En flokk mammuter setter spor i den frosne jorden på leting etter lyng og andre små buskvekster.

11 000 år siden. Det har blitt varmere i været. Mammutene er borte. Iskanten har trukket seg milevis tilbake. Krystallklart vann renner i de mange elvene som bukter seg nedover de små dalene formet av isen. Et frodig plante- og dyreliv gir liv til det skogkledte landskapet.

Bor det også mennesker her?

I dag. Blått hav så langt øyet kan se. Fiskebåter på bankene. Et frakteskip i horisonten. Oljeplattformer på rekke og rad. Det landområdet som en gang var, ligger nå et par meter under havets bunn, som igjen ligger 50-60 meter under havoverflaten.

- Vi tror isen trakk seg tilbake fra Nordsjøen for om lag 16 000 år siden. Og for ca. 10 000 år siden skylte havet inn. Så dette området kan potensielt ha vært tørt, isfritt og bebodd så lenge som 6 000 år.

Øyvind Hammer, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og forsker ved PGP ved Universitetet i Oslo, snakker om en verden som ikke lenger eksisterer, langt sør i den norske delen av Nordsjøen.

Det «tapte landet» har endelig fått et norsk navn, Agderia, oppkalt etter det nærmeste norske landområdet – Agderfylkene.

Agderia – a postglacial lost land in the southern Norwegian North Sea

Øyvind Hammer, Sverre Planke, Amer Hafeez, Berit O. Hjelstuen, Jan I. Faleide og Frode Kvalø

Norwegian Journal of Geology Vol. 96 Nr. 1 (2016)

Vi kjenner til flere slike druknede landområder. Ett eksempel er Beringia som ligger i Beringstredet mellom Russland og Alaska. Ett annet fra mer hjemlige strøk er Doggerland, oppkalt etter Doggerbanken som ligger 100 kilometer utenfor kysten av England.

- Agderia og Doggerland er to deler av det vi omtaler som Nordsjølandet – det området av Nordsjøen som var tørt land på slutten av siste istid, forteller Hammer.

530x427 Hammer alternativ2Øyvind Hammer, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og forsker ved PGP viser frem de eneste kjente kjerneprøvene vi har fra Agderia. Foto: Ronny Setså

En enkel regneøvelse

Kunnskapen om Agderia er begrenset. De sørlige delene av Nordsjølandet vet vi derimot mer om. Her har det blitt gjort flere geologiske og arkeologiske funn både i engelsk, dansk og nederlandsk sektor. De beviser at det har vært tørt land, og forteller også at mennesker har levd der.

- Fiskefartøy har trålet opp mammuttenner, dyreknokler og til og med steinalderverktøy. Danskene har funnet en gravplass, og i enkelte borekjerner har det blitt påvist torv, en klar indikator på tørt land.

Men i Agderia er det ikke funnet noen som helst beviser for tørt land, ei heller spor etter mennesker som har levd der.

Men forskerne er likevel ikke i tvil om at Agderia som landområde har eksistert. Forklaringen er at havnivået var mye lavere mot slutten av forrige istid enn det er i dag. På ett tidspunkt var det så mye som 150 meter lavere.

- De grunneste områdene i norsk del av den sørlige Nordsjøen er i dag om lag 50 meter under havoverflaten. Så en enkel regneøvelse tilsier at dette har vært tørt land, hevder førsteamanuensisen.

Andre indikasjoner inkluderer sedimentære strandavsetninger i de øverste sedimentlagene med tilhørende mikro- og makrofossiler som alle peker mot en periode med svært grunt havnivå – sannsynligvis avsatt da havet var i ferd med å sluke Agderia.

Hva forskerne har funnet i Agderia kan du lese her

530x331 MammutDenne hodeskallen av en ullhåret mammut ble funnet av fiskere utenfor kysten av Nederland og ligger i dag på et museum i Irland. Mammuten er mellom 30 og 40 000 år gammel. Foto: Ogmios / Wikimedia Commons

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: