Onsdag 26.4.2017 - Uke 17

logo

Samarbeidspartnere

Klimadebatt, bidrag til formidlingskonkurransen og ny viten. Her er de ti mest leste sakene på Geoforskning.no i 2016.


530x313 Humlum BenestadPOPULÆRT: Ole Humlum, Rasmus Benestad og Per Arne Bjørkum debatterte om klima tidligere i 2016. Foto: Halfdan Carstens

Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:

1. Fortsatt skeptisk til klimateorien

Med bred bakgrunn fra klimatologisk forskning stiller professor Ole Humlum seg fortsatt avvisende til at det er menneskenes utslipp av klimagasser som har gitt – og vil gi – et varmere klima.

2. Iskanten i Barentshavet

Jan-Erik Solheim og medforfattere varsler at iskanten i Barentshavet vil trekke seg kraftig sørover de neste tiårene basert på naturlige klimasvingninger. Men hva med den menneskeskapte påvirkningen, spør Sigmund Hanslien.

3. Norges geologi rett i lomma

En ny app for smarttelefoner og nettbrett viser deg berggrunnsgeologien der du til enhver tid befinner deg.

530x360 Indrevær1Kjetil Indrevær er postdoktor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og forskningssenteret ARCEx. Hans egenutviklede app lar folk kunne se geologien i nærområdet sitt. Foto: Ronny Setså

4. Klimadebatten: Noen tanker om Humlums og Bjørkums kommentarer

Rasmus Benestad svarer på innleggene fra Ole Humlum og Per Arne Bjørkum i klimadebatten på geoforskning.no.

Les også:

Geoforskning.no skaper flere misoppfatninger

Kommentar til kommentar fra Benestad

Benestad er usaklig og uhøflig

5. Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?

Stavanger slukes i havet og Trondheimsfjorden blir en innsjø. Nye beregninger av havnivåendringer og landheving viser store endringer i Skandinavias landskap over de neste tusener år.

530x483 fig1Slik kan Skandinavia se ut etter landhevingen. Beregnet ny kystlinje (rød linje) ved landhevingens slutt. Dagens kystlinje er vist med sort heltrukken linje

6. Slukt av havet

Mot slutten av siste istid fantes det sør for fastlandet et mektig og frodig landområde kalt Nordsjølandet. Nå har norske forskere undersøkt den norske delen av dette området og gitt det navnet Agderia.

7. Isbreen som kappåt med trollet

Tidligere har Norges fjell trolig vært på størrelse med det Himalaya er i dag. Hvor har det blitt av disse enorme fjellene som strakk seg flere tusen meter til værs?

530x367 fig1Kystlinjen langs Antarktis som viser en «hurtiggående isstrøm» blant mer stillestående is. Foto: Google Earth / André Frantzen Jensen

8. Alunskifer er bergartenes sorte får

Syredannende svart leirskifer ødelegger bygninger og avgir miljøskadelige stoffer. Ny forskning sikrer en objektiv, presis og effektiv kartlegging som både kan gi store økonomiske besparelser og beskytte miljøet.

9. To minutter uten friksjon

Selv i et geologisk tidsperspektiv kan to minutter være et langt tidsrom. Det viser studier av nedslagskratre og andre geologiske fenomener med ekstremt høy energi.

530x313 Figur 3Modell av Ritlandkrateret i Rogaland

10. Norges viktigste bidrag til geovitenskapen

En bergart fra Brevik endret geovitenskapen for alltid, skriver Jørn Hurum.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

16


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: