Tirsdag 26.9.2017 - Uke 39

logo

Samarbeidspartnere

En ny database laget av forskere ved Universitetet i Bergen gir en unik, helhetlig oversikt over isdekkets utbredelse under den siste istiden. 


530x378 konferanseAnna Hughes, her sammen med John Inge Svendsen (til venstre) og Richard Gyllencreutz under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsingfors i januar. Foto: Ronny Setså

10 års innsats. Over 900 vitenskapelige kilder. Mer enn 5 000 dateringer fra flere enn 2 500 geografiske lokaliteter.

Det ligger en formidabel arbeidsinnsats bak det som er den mest omfattende samlingen av data som forteller om isdekkets utbredelse for mellom 40 og 10 000 år siden i vår del av verden.

Det er Anna Hughes, postdoktor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) som sammen med kollegene Jan Mangerud, John Inge Svendsen, Øystein Lohne og Richard Gyllencreutz står bak Database of the Eurasian Deglaciation (DATED).

Nylig publiserte de resultatene i forskningsartikkelen The last Eurasian ice sheets – a chronological database and time-slice reconstruction, DATED-1, som er publisert i tidsskriftet Boreas.

DATED-1 inkluderer alle dateringer publisert fram til 1. januar 2013, og en ny oppdatert versjon planlegges til slutten av 2017.

Sist gjort i 1981

530x364 Andersen 1981Bjørn G. Andersens isdekkekart fra 1981 - «Schematic Weichselian Ice-sheet Margin in Northern Europe». Illustrasjon: Bjørn G. Andersen

En rekke forskere har opp gjennom årene gjort rekonstruksjoner av isdekket under den siste istid.

Men dette er første gang på 35 år at rekonstruksjonene dokumenteres med dateringene som er brukt. Den gangen var det Bjørn G. Andersen tidligere professor i kvartærgeologi, som publiserte sin «Schematic Weichselian Ice-sheet Margin in Northern Europe» (se kartet over).

I den nye rekonstruksjonen illustreres isdekkets oppbygning fra 40 000 år siden til 27 000 år siden gjennom fire tidskart (time slices). Nedsmeltingen presenteres i "høyere oppløsning" med ett kart per 1 000 år frem til 10 000 år før nåtid.

Men vi snakker egentlig ikke om ett isdekke, men heller flere, mindre isdekker som når de var på det største hadde vokst sammen til et sammenhengende isbredekke.

Det eurasiske isdekket kan deles i tre geografiske enheter: Det skandinaviske isdekket, Det britisk-irske isdekket og Barentsisdekket.

Det fantes også et mindre isdekke over Island som ikke er inkludert i DATED-1. Isdekket over Grønland regner en gjerne som en del av Det nordamerikanske isdekket, og er heller ikke med i databasen.

Kart i isdekkeskala

530x771 20kaKartet viser utbredelsen av isdekket for 20 000 år siden. Illustrasjon: Hughes et al. 2015

- Dette er en viktig database av flere grunner. For det første fordi vi har samlet mange former for observasjoner og data av ulike aldre og fra ulike nasjoner i ett verk. Tidligere studier har stort sett fokusert på lokale og regionale forhold. Men isdekkene har aldri respektert landegrenser, og derfor har det vært nødvendig å lage kart på isdekkeskala, forteller Hughes.

Ifølge Hughes gjør dette det mulig for forskere å se på isdekkenes historie i et helhetlig bilde og dermed kunne skape en fremtidig konsensus mellom forskere i forskjellige land og regioner.

- For det andre er denne databasen viktig fordi vi har vist usikkerheten ved å legge linjer på kartet som viser henholdsvis den mest sannsynlige, den minimale og den maksimale utbredelsen isdekkene kunne ha ved ulike tider ifølge eksisterende observasjoner, fortsetter Hughes.

Ifølge Hughes er det sjeldent forskere presenterer usikkerheter ved denne type rekonstruksjoner.

- Men forskere som skal modellere klimatiske og glasiologiske prosesser er veldig glade for at vi viser usikkerheten i observasjonene.

Metadata og kvalitetskontroll

Mye av arbeidet til Hughes og hennes kolleger har bestått av å samle inn observasjoner og data fra bortimot 1 000 forskjellige kilder (forskningsartikler) og behandle og sortere dataene inn i et format.

Naturlig nok har kildene presentert sine data på ulike måter, ikke minst har de også benyttet ulike dateringsmetoder, hvorav 70 prosent har benyttet karbonisotopdatering (14C).

- Hver datering vi har lagt inn i vår database består av en liste med metadata. De viktigste punktene er GPS-koordinater, type lokalitet, type material som har blitt undersøkt, stratigrafisk posisjon, dateringsmetode, alder og usikkerhet, forklarte Hughes under foredraget.

Hughes og hennes kolleger har videre kvalitetskontrollert alle dateringene og rangert dem fra «pålitelig» via «trolig pålitelig» til «trolig upålitelig».

- Av 5 477 dateringer har vi klassifisert 33 prosent som pålitelig, 52 prosent som trolig pålitelig, og 15 prosent som trolig upålitelig, sa Hughes.

De klassifiserte videre dateringene etter glasial kontekst, som forteller om prøven viser nøyaktig tiden brefronten lå på stedet, om den bare gir en minimumsalder, eller om den er overkjørt av breen og derved viser maksimumsalder.

530x384 KlassifikasjonArtikkelforfatterne har klassifisert alle tidligere dateringer etter hvilken glasial kontekst de tilhører. Bildet viser noen eksempler. Illustrasjon: Hughes et al. 2015

Ønsker å bli utfordret

DATED-1 har samlet «gammel» kunnskap i ett verk. Det har gitt oss en unik oversikt over isdekkenes oppførsel under den siste istiden på våre breddegrader, men har samtidig ledet til nye spørsmål.

Hvorfor trakk for eksempel isdekkene seg tilbake først i vest, og deretter i øst? Det er ett av spørsmålene Hughes har fått høre ved flere anledninger.

- I vår artikkel i Boreas har vi først og fremst presentert resultater, og i mindre grad diskutert implikasjoner.

- Men vi håper og tror at artikkelen vil engasjere kvartærgeologene og klimaforskerne og få de til å stille nye spørsmål, samtidig som de utfordrer oss på våre påstander, avslutter postdoktoren.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: