Torsdag 25.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

Nåtidens cruiseturister kan styrke vår økonomi. Istidens cruiseturister kan styrke våre klimamodeller. Sandkornets reiseliv fortjener litt ekstra oppmerksomhet.


130 Simon Pind JessenSimon Pind Jessen har doktorgrad i maringeologi fra Institutt for geologi ved UiT fra mars 2015.

 

Han driver nå med ”Hands-on naturlidenskap” gjennom foretaket Fingerspiss i Honningsvåg ved Nordkapp.

 

Dette er hans bidrag til vår formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

Hvem besøker Nordkapp og hvordan kommer Nordkappturisten seg frem?

Dette ble studert i en masteroppgave i 2010 (Barstad og Nilsen, 2010).

Min forskning har store likhetstrekk med det studiet. Også jeg studerer turister med utgangspunkt i reisens mål og stiller de samme spørsmål.

Hvor reiste turistene fra og hvordan? Nordkappturistene er mest tyskere og andre vesteuropeere.

Mine turister er sandkorn. Sandkorn som driver med cruiseturisme mange tusener år før den første turist besøker Nordkapp.

530x298 Figur 1Isfjell og sjøis ved Svalbard. Is er både vakkert og svært viktig for klimaet på en og samme gang. Samtidig er isen et nyttig transportmiddel for sand, grus og Fridtjof Nansen.

Nordkapp er langt nord. Men mine sandkorn er reist enda lengre nord. Helt til skråningen vest for Svalbard hvor jeg har funnet dem i mine havbunnskjerner.

En havbunnskjerne er som en historiebok. Det øverste laget forteller den yngste historien.

Lagene og historien blir eldre jo lengre ned man kommer.

Alderen bestemmes med en aldersmodell fra karbon-14 dateringer supplert med andre dateringsmetoder. Lag for lag vaskes fri for gjørme og sandkornene studeres under mikroskop.

Barstad og Nilsens turister kommer til Nordkapp i sommeren 2010. Mine ankommer kjerneposisjonen på det tidspunktet aldersmodellen viser.

Nordkappturister kan kategoriseres etter hjemsted og fremkomstmiddel, det samme kan sandkorn.

For å ta det siste først: Havstrømmer er for svake til å transportere sand. Hvis sandkorn vil til sjøs må de ha hjelp.

De kan gli ned skråningen, men lengst kommer de som cruiseturister. Sandkorn kan dra på cruise med isfjell eller isflak så langt vanntemperaturen tillater det.

Helt til de smelter ut og ender på havbunnen. Sandkorn i isfjell har generelt større kornstørrelse enn sand i isflak. Kornstørrelsen gir derfor en indikasjon på om en samling sandkorn har cruiset med isfjell eller isflak.

Hjemstedet bestemmes ut ifra mineralsammensettingen. Sanden vil ha samme geologi som sitt hjemsted.

40 % av Nordkappturistene tyske, 9 % er italienske, mens norske, britiske og franske hver utgjør 7 til 7,5 %. 25 % kommer fra resten av Europa. De siste 5 % er i hovedsak fra USA og Australia.

Langt de fleste kommer om sommeren når det er varmt. Om lag halvparten kommer seilende.

Nesten alle mine sandkorn kommer som cruiseturister. De er fryst inn i is og driver med havstrømmen (en strategi Nansen senere kopierer i et forsøk på å nå Nordpolen).

Enkelte kommer med leireskred. På skråningen vest for Svalbard består skredavsetninger mest av mørkfarget skifer. Skredavsetninger viser hvordan den lokale sanden ser ut. 

87 % av mine cruiseturister er enten skifre eller kvartskorn.

Skifrene er lik de i skredavsetningene og dermed lokale og kortreiste. Motsatt har kvartskornene gjerne vært på en mye lengre reise for eksempel fra Skandinavia eller Sibir.

Som for nordkappturisten er temperaturen også viktig for sandkornets cruiseaktiviteter.

I varmt klima er det mest lokal sand som kommer ut på skråningen, og stort sett bare med isfjell som fremkomstmiddel.

I kaldere klima er kornstørrelsen mindre og det kommer mest kvartssand.

Kaldt klima gir dermed både flere langtreiste sandkorn og flere som reiser med isflak. Dette er både logisk og naturlig.

Isfjell og isflak overlever lengre i kaldere vann, hvorfor sandkorn kan dra på et lengre cruise når det er kaldt enn når varmen får cruisebåten til å smelte raskt.

530x958 Figur 2Sandkorn er istidens cruiseturister. De cruiser med isfjell og sjøis som driver med havstrømmen. På bunnen tegner de et spor av isens seilrute. Studier av mineralsammensetning og kornstørrelse kan hjelpe oss til en dypere forståelse av samspillet mellom havstrømmer og isaktivitet.

For meg var den største overraskelsen at det nesten ikke finnes lokale sandkorn i lagene som avsattes mens Svalbard og Barentshavet blir nediset for 30 000 til 24 000 år siden.

I stedet er det store mengder langtreiste kvartskorn. Isskjoldet må være nok så stabilt og kun kalve i fra få isfjell mens det vokser.

Ellers burde det vært flere lokale sandkorn på skråningen.

Samtidig må havet være kaldt nok til at kvartskorn kan seile langt og nå frem til Svalbard, men så heller ikke kaldere enn at noe sand faktisk smelter ut.

Havtemperaturen må ha vært marginalt over frysepunktet. Slik kan sandkornets reiseliv gi oss nyttig viten om samspillet mellom klima og isdynamikk.

En viten som igjen kan hjelpe oss å lage bedre klimamodeller for fremtiden.

530x834 Figur 3For 25 000 år kunne man sett et stort, stabilt isskjold rykke frem mot skråningen (det er isskjoldet til høyre). På havet seilet det langtreiste isfjell med lyse kvartskorn. 1 000 år senere nådde isskjoldet skråningen. En havbunnskjerne fra 1 880 meter vanndyp forteller oss dette. Det sorte laget er avsatt av et skiferrikt leireskred. Skredet trigges av at isen presser sediment ut over skråningen. En slik skredavsetning viser oss når isskjoldet nådde helt ut på skråningen. De lyse lagene rett under er avsatt mens isen vokser. De inneholder lite lokalt sand, men mye langtreist kvarts.

Cruiseturismen er i vekst og vil antakelig øke med et varmere klima.

Nordkappturisten reiser mest og lengst når det er varmt. Sandkorn reiser mest og lengst når det er kaldt.

På det punktet er tyskere og sandkorn åpenbart forskjellige.


Referanse

Åse Lill Barstad og Eli Nilsen (2010): Nordkapp. Et fyrtårn for Reiselivet i Nordnorge? Masteroppgave ved Universitetet i Tromsø, november 2010 (http://munin.uit.no/handle/10037/2988)

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: