Lørdag 23.9.2017 - Uke 38

logo

Samarbeidspartnere

Vestnesa vest for Svalbard er ett av stedene i Arktis der metangass naturlig lekker opp fra havbunnen fra gasshydratreservoarer. Hvordan påvirker disse gassutslippene miljøet og bunnsystemer i Arktis?


125 åströmEmmelie Åström er stipendiat ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) og Institutt for geologi ved UiT.

 

Fokuset i hennes doktorgrad er å studere hvordan utslipp fra naturlige gassreservoarer under havbunnen påvirker arktiske bunnsystemer.

 

 

Dette er hennes bidrag til vår formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

530x551 1.Kart VestnesaKart over Vestnesa og Svalbard. Illustrasjon: A. Plaza-Faverola, CAGE

Det typiske bildet av dyphavet i Arktis er at det er kaldt, mørkt og utrivelig.

Og som regel er det slik at det ikke finnes mye å spise for dyrene som lever i Polhavets dyp. Det er heller ikke mange gjemmesteder hvor dyrene kan være trygge.

Det er som en ørken på havbunnen, med uendelige sletter av bløte sedimenter.

Men i de nordligere delene av Norskehavet, på grensen til høyarktiske strøk vest for Svalbard, finnes det en undervannsfjellrygg. Den strekker seg i kilometervis langs kontinentalsokkelen på 1 200 meters havdyp (figuren over).

Denne ryggen bærer navnet Vestnesa og er spesiell fordi her slippes det ut enorme mengder av metangass fra havbunnen og videre ut i vannsøylen.

Disse metangassøylene er mange ganger større enn den høyeste bygningen i Norge. De kan nå omtrent samme høyde, over 800 meter som den høyeste bygningen i hele verden, Burj Kalifa i Dubai! (figuren under).

530x404 2.Flares VestnesaSøyler av metangass strekker seg opptil 800 meter i vannsøylen på Vestnesa. Illustrasjon: A. Portnov, CAGE

Og metangassøylene er opphavet til en oase av liv i det ellers ørkenaktige dypet.

Du er sikkert kjent med at nesten alt vi spiser på jorda har sin opprinnelse fra fotosyntesen og solenergi. Planter omvandler energien fra sola til karbohydrater som videre blir spisst av dyr og mennesker.

Men på Vestnesa finnes det alternative måter til å produsere energi (mat) til dyrene som oppholder seg på havbunnen.

Her skjer en prosess som kalles kjemosyntese og gjennom denne metoden brukes hydrokarboner for eksempel metangass til å utvinne energi med hjelp av mikrober.

Metangass er en kjent klimagass som kan bidra til global oppvarming gjennom drivhuseffekten.

Metangass er også for mange dyr (og mennesker) svært giftig og kan påvirke vårt opptak av oksygen.

Men for alle organismer er det ikke helsefarlig å leve i miljøer med metangassutslipp. Tvert om finns det mange som liker dette rare miljøet og trives godt der metangassen strømmer ut fra havbunnen.

530x315 ChemoFotosyntese og kjemosyntese er to forskjellige naturlige prosesser for å utvinne energi. Illustrasjon: M. Sojtaric, CAGE

På Vestnesa har det ført til utvikling av økosystemer som er tilpasset utslipp av metangass.

Der finns det enger av spesielle børstemark som er avhengige av bittesmå mikrober som gir dem mat og næring, som de i tur henter fra metangassen (figuren under).

Disse børstemarkene kan ikke spise selv fordi de har ikke noen munn at svelge maten med. All sin næring får de gjennom et samarbeid, symbiose, med mikrobene som lever inne i børstemarken.

530x693 3.Meadow with SkateFoto fra havbunnen på 1 200 meters dyp ved Vestnesa. Skate ligger på matter av børstemark. Her ses også en havedderkopp og snegler. Foto: CAGE

I områder med metangassutslipp kan det oppstå formasjoner av karbonater (steiner) på havbunnen.

Disse gir en omvekslende miljø til dyrene som lever her og gir et alternativt miljø til de uendelige slettene som vanligvis dominerer dyphavet.

Mange dyr trives rundt karbonatene fordi de danner rev der dyrene kan gjemme seg i huler og sprekker mot sine fiender. Men her finnes det også mer mat å spise takket være metangassen.

Dyphavsedderkopper og snegler kryper rundt på karbonatene og rundt disse samles fisk som skater og brosmefisker.

Dyr som sjøanemoner vokser på og rundt disse revene og flekkvis kan vi se børstemark og mikrobielle matter som dekker havbunnen. Disse miljøene oppleves nesten som en biologisk oase midt i det øde og åpne dyphavet.

På kort tid har vi oppdaget mange plasser rundt Svalbard der vi ser svære lekkasjer av gass fra havbunnen.

Målet vårt er å finne ut på hvilke måter metangassen påvirker miljø og klima i Arktis, fra de dype havbunnene, til vannsøylen og videre inn i atmosfæren.

Vi jobber stadig med å finne ut av hvordan utslipp på havbunnen påvirker dyrene som lever i Arktis.

Veldig lite er kjent om hvordan de bittesmå mikrobene forbruker gassen og på hvilken måte det påvirker forskjellige smådyr som muslinger og børstemark, eller de større krepsdyrene og fiskene.

Det vi ser på Vestnesa er at gassen innvirker lokalt på økosystemet og at det kan ha stor betydning for det biologiske mangfoldet i dype arktiske hav.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: