Torsdag 25.5.2017 - Uke 21

logo

Samarbeidspartnere

Mange mener vi nå befinner oss i den sjette masseutryddelsen. Selv skriver jeg masteroppgave om den fjerde og aller største utryddelsen i Jordas historie, for 252 millioner år siden.


125 V.E.NashVictoria Engelschiøn Nash er masterstudent i forskningsgruppa Øglegraverne, som er ledet av paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo.

 

Nash fullfører i juni 2016 sin masteroppgave «Large-sized Ichthyosaurs from the Lower Saurian bonebed, Vikinghøgda Fm. (Early Triassic) of the Marmierfjellet, Spitsbergen».

 

 

Dette er hennes bidrag til vår formidlingskonkurranse.

 

Les mer om konkurransen her

Perm-trias

For 252 millioner år siden døde livet på jorda nesten ut.

I dag finner vi spor etter hva som skjedde med overleverne som fossiler på den arktiske øygruppa Svalbard.

På den tiden lå det som skulle bli Svalbard under havet: som en grunn havbukt nord på urkontinentet Pangea.

Denne massedøden er i dag kjent som perm-triasutryddelsen fordi den markerer slutten på den geologiske perioden perm og starten på triasperioden.

Trias er den første perioden i mesozoikum, også kjent som «dinosaurenes tidsalder» og varte fra 252 til 201 millioner år siden.

Enorme og langvarige vulkanutbrudd i Sibir som Jorden aldri har sett maken til verken før eller siden, ga en drivhuseffekt som fikk klimaet til å løpe løpsk.

Samtidig åpnet disse klimaendringene opp for helt nye dyregrupper, noen var kortlevde «katastrofeslekter», men andre ble langvarige, evolusjonære suksesshistorier - slik som den utdødde øglegruppen fiskeøglene.

530x351 Figur 1Den store fiskeøglen Cymbospondylus fra trias er funnet flere steder i verden. Cymbospondylus kunne bli over 10 meter lang og hadde ålelignende hale. Man tror den brukte den flate, lange halen til å få høy fart over korte avstander - perfekt for bakholdsangrep! Dykkeren med 1-meter lang selfiestang er ikke forhistorisk, bare med for skala. Illustrasjon: Victoria Engelschiøn Nash.

Pangea

Vulkanutbruddene i Sibir skjedde samtidig som alle Jordas kontinenter var samlet i ett kontinent; Pangea. Inni det C-formede superkontinentet lå det tropiske Tethyshavet, og rundt lå «superhavet» Panthalassa.

Uten separate kontinenter med havområder imellom seg dannes ingen havstrømmer, og uten havstrømmer blir havet et verdensomspennende, stillestående plaskebasseng som blir varmere og varmere for hver dag som går.

Noen estimater viser at temperaturen i havet rundt ekvator kan ha vært opp mot 40°C! Fordi de fleste landområder nå lå veldig langt fra kysten, førte det til at store deler av innlandet var dekket av ørken.

Det var en hard tid for livet på Jorda. Studerer man fossilrikdommen før og etter utbruddene ser man at så mye som 70 % av livet på land og 96 % av livet i havet døde ut.

Til sammenligning har man anslått at meteoritten som tok knekken på dinosaurene nesten 200 millioner år senere, utslettet rundt 76 % av alt liv i havet.

530x338 Figur 2Urkontinentet Pangea slik det så ut for 247 millioner år siden. Fiskeøglene viser hvor det er funnet fossiler etter dem fra denne tiden. Legg merke til at Svalbard ligger midt i den store havbukta i nord. Illustrasjon: Victoria Engelschiøn Nash.

De første fiskeøglene

Tross vanskelige forhold, en av tjue arter overlevde og noen stortrivdes i den nye verdenen.Vi i Øglegraverne ønsker å lære mer om en av disse suksesshistoriene: fiskeøglene.

I løpet av de neste 150 millioner årene utviklet fiskeøglene seg fra å leve som øgler på land til å bli dypdykkende undervannsracere – ikke så ulikt det hvaler og delfiner gjorde mye senere.

Ved å studere fossilene på Svalbard ønsker vi å forstå mer av hvordan en skjelldekt, eggleggende og landlevende øgle utviklet seg til å bli strømlinjeformet, havlevende og føde levende unger. Og hvordan de så spredde seg til å dominere havene over hele kloden de neste 150 millioner årene.

Vi vet for eksempel ikke hvilken øglegruppe fiskeøglene stammer fra fordi fiskeøglenes «missing link» foreløpig ikke er funnet.

Fiskeøglefossilene vi graver frem på Svalbard er 247,2 millioner år gamle – altså levde de bare rundt 5 millioner år etter utryddelsen.

530x394 Figur 3Fossilene finner vi spredt som løse knokkelbiter på bakken. Bukser med ekstra sterkt stoff på knærne er et must! Og blir man lei kan man jo ta seg ei brødskive og nyte utsikten. Foto: Victoria Engelschiøn Nash.

Evolusjon

Alle dyr er tilpasset miljøet de lever i, og ved å studere fossile skjeletter kan vi lære mye om et dyrs levemåte og miljø.

Skjelettet fungerer som feste for muskler, det beskytter indre organer og bestemmer bevegeligheten til dyret.

Det er derfor en nøkkelfaktor i tilpasning både i vann og til lands.

En livsviktig funksjon hos skjelettet til et landlevende dyr er at det skal kunne bære kroppsvekten. I vann er dette helt uviktig, der er det oppdrift og flyteevne som gjelder.

For å kunne flyte bedre, ser vi derfor at fiskeøglene fikk mer porøse knokler. Kanskje var disse knoklene fylt med fett, slik som hos hvaler?

530x364 Figur 4Vi slår leir i Flowerdalen på Svalbard og bor der i to uker i august. Gjerdepinnene er bundet sammen og koblet med snublebluss som går av dersom tråden strekkes for langt. Teltene står på linje så det skal være lett å få oversikt. Begge deler er for isbjørnbeskyttelse. Foto: Victoria Engelschiøn Nash.

Svalbard som en bit av et verdensomspennende puslespill

I 2014 og 2015 var Øglegraverne to uker i felt i Flowerdalen på Svalbard for å grave ut fiskeøgler som levde rett etter den ødeleggende perm-triasutryddelsen. Det var de første systematiske utgravingene av fiskeøgler fra trias på mer enn 100 år.

I 2016 skal gruppa tilbake, men før den tid skal fire masteroppgaver om prosjektet være ferdig.

Hittil har vi funnet ut at urhavet på Svalbard hadde et rikt dyreliv etter katastrofen.

Til sommeren håper vi å vite hvilke fiskeøgler det var som svømte rundt, og dermed forstå mer om hvordan livet kommer seg etter masseutryddelser.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

20


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: